Redigerer Henry Rollins (avsnitt)

== Biografi ==
Henry Garfield ble født i et skilsmissehjem i Washington D.C., og ble hovedsakelig oppdratt av moren Iris. Som barn ble han diagnostisert som [[Attention Deficit Hyperactivity Disorder|hyperaktiv]], og fikk utskrevet [[ritalin]], samtidig som han ble sendt til militærakademiet [[Bullis Academy]] i hjembyen. Han mislikte den autoritære atmonsfæren og å bare gå på skole med gutter, noe som påvirket hans tidlige forhold til kvinner og gjorde ham usikker rundt dem i årevis. På den positive siden sier han at Bullis hjalp ham med disiplinen og en sterk arbeidsmoral. Det var også på militærakademiet at han begynte å trene musklene, som senere skulle gi ham «musikkens kraftigste nakke».

Rollins ble kjent med [[punk]]en gjennom sin nære venn [[Ian MacKaye]] (som senere spilte i blant annet [[Minor Threat]], [[Embrace]] og [[Fugazi]]). Det lokale bandet [[Bad Brains]] var et av Rollins' favorittband, og vokalisten [[H.R.]] inviterte flere ganger Rollins opp på scenen for å synge med dem. Han var også [[roadie]] for [[The Teen Idles]] før han ble med i [[State of Alert]] (S.O.A.), som ga ut en [[Extended play|EP]] før de ble oppløst. Rollins hadde en rekke jobber før han ble daglig leder for en iskremkiosk, og den faste deltakelsen hans i arbeidslivet og den sterke arbeidsmoralen hans bidro til innspillingen og trykkingen av S.O.A.s EP.

I [[1981]] fikk han et eksemplar av Los Angeles-bandet [[Black Flag]]s EP ''Nervous Breakdown'' av vennen Mitch Parker. Han ble rast en stor fan og begynte å brevveksle med bandet. Da Black Flag hadde en turne på østkysten og spilte i Washington, DC og [[New York City]] var Rollins på så mange konserter han klarte å få med seg. På en av konsertene spurte han om å få synge på «Clocked In». Ettersom vokalist [[Dez Cadena]] på dette tidspunktet skulle gå over til å spille [[gitar]] ble Rollins invitert til en øving. De ble imponerte over sceneopptredenen hans og spurte om han ville bli fast vokalist, noe han, på tross av en viss tvil, takket ja til, delvis etter å ha blitt oppmuntret av Ian MacKaye. Det høye energinivået og den intense personligheten gjorde ham til en perfekt frontfigur.

Etter hvert som han fikk flere tatoveringer ikledde han seg færre plagg. Som sanger først i Black Flag, senere i [[Rollins Band]], gikk han på scenen barbeint, med bar overkropp og kun en sort shorts.

Rollins turnerte og spilte inn plater med Black Flag fra 1981 til bandet ble oppløst i [[1986]]. I løpet av denne perioden gjennomgikk bandets musikk dramatiske endringer. Selv om gitaristen [[Greg Ginn]] sto bak de fleste sangene, skrev også Rollins en rekke av bandets sanger.

Gjennom mesteparten av tiden i Black Flag skrev Rollins en dagbok der han gjorde greie for tankene og erfaringene. I [[1994]] ble denne gitt ut som ''Get in the Van''. I boka var det også en rekke bilder, i tillegg til Rollins' egne minner om perioden før han begynte å skrive dagbok. Han leste senere inn deler av ''Get in the Van'' som lydbok, og vant en [[Grammy]] for dette. Han karakteriserte senere hele episoden som «sprø», og ga trofeet til en bekjent.

Rollins begynte også å gi ut egne bøker under Black Flag-perioden. De første forsøkene var hjemmelagde (oppkopierte og stiftede), men han begynte raskt å gi ut opptrykte hefter før han startet [[2.13.61]], et uavhengig forlag oppkalt etter bursdagen hans. I tillegg til bøker av Rollins har dette gitt ut bøker av [[Joe Cole (forfatter)|Joe Cole]], [[Nick Zedd]], [[Nick Cave]] og [[Michael Gira]], samt plater av Rollins Band, [[Exene Cervenka]], [[Hubert Selby Jr.]], [[The Birthday Party]], [[Gun Club]], [[Matthew Shipp]] og [[Roscoe Mitchell]]

Etter at Black Flag gikk i oppløsning tidlig i 1986 dannet han snart et nytt band og ga ut en soloplate og -EP med gitaristen [[Chris Haskett]]. Kort tid etter ble [[Andrew Weiss]] og [[Sim Cain]] fra bandet [[Gone]] med, og bandet fikk navnet Rollins Band. De ble populære gjennom sterke album som ''The End of Silence'' ([[1992]]) og ''Weight'' ([[1994]]. Rollins fikk også roller i filmer, som [[David Lynch]]s ''[[Lost Highway]]'' og TV-programmer, blant annet som programleder på [[MTV]]. Han spilte også inn en coverversjon av [[AC/DC]]s «Let There Be Rock» sammen med [[Hard-Ons]] i [[1991]]

Mot slutten av Black Flags eksistens begynte han også turnere som verbalartist, der han først og fremst fokuserte på sosiale spørsmål, ved siden av sine egne livserfaringer. Denne blandingen av sarkastisk humor og seriøs diskusjon av sosiale spørsmål skapte stor popularitet. Han har gitt ut ni verbalplater på 2.13.61, samt en rekke på andre selskaper.

Gjennom Black Flag ble Rollins kjent med Joe Cole, en kamerat av Greg Ginn. I [[1991]] ble Rollins og Cole ranet. Cole ble skutt i hodet og drept, mens Rollins slapp fysisk uskadd fra hendelsen, som fortsatt ikke er oppklart. En stor del av Rollins senere arbeid har vært dedikert til vennens minne.

Rollins er en dedikert fan av [[frijazz]] og har gitt ut flere slike plater på selskapet sitt. I [[1990]] var han vert for et collegeradioprogram i Los Angeles og brukte store deler av tiden på [[saksofon]]isten [[Albert Ayler]]s musikk.[https://web.archive.org/web/20060425141055/http://www.math.ucdavis.edu/~mawillia/ayler.html]

Rollins har også sunget duett med [[William Shatner]] fra ''[[Star Trek]]'' på plata ''Has Been'' fra [[2004]].

Det har gått rykter om romantiske forbindelser med [[Madonna (artist)|Madonna]], [[Kari Wührer]], [[Dr.Venus]] og [[Lydia Lunch]].