Redigerer Henry Hughes Wilson (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han ble født i Curryhgrane ved [[Ballinalee]] i [[Longford (grevskap)|Longford]] i [[Irland]], som andre sønn av James og Constance Wilson.

Etter utdannelse ved [[Marlborough College]] forsøkte han å komme inn på krigsskolene [[Royal Military Academy|Woolwich]] og [[Royal Military Academy Sandhurst|Sandhurst]] mellom 1880 og 1882, men lyktes ikke. Han klarte i 1882 å få kommisjon som [[løytnant]] i Longfordmilitsen, en [[milits]]bataljon under [[The Rifle Brigade (Prince Consort's Own)|The Rifle Brigade]]. Han ble derfra flyttet over i en regulær bataljon.

Under tjeneste i [[Burma]] ble han alvorlig såret flere ganger, inkludert en øyeskade og en skade i benet som førte til at han måtte gå med stokk resten av livet. Etter å ha vendt tilbake til Storbritannia arbeidet han ved etterretningsavdelingen i [[War Office]], hvor hans flytende kunnskaper i [[fransk]] og [[tysk]] var høyt verdsatt.{{tr}}

I 1897 ble han brigademajor for 3. brigade ved [[Aldershot]], og fra 1899 til 1901 var han i aktiv tjeneste med 4. lette brigade under [[boerkrigen]]. Etter krigen ble han visemilitærsekretær for [[Frederick Roberts, 1. jarl Roberts|lord Roberts]]. Han ble tildelt [[Distinguished Service Order]].

Wilson reiste tilbake til England i 1901, og var en periode kommandant for 9. provinsielle bataljon, og deretter stabsoffiser. I 1907 ble han forfremmet til [[brigader]] og fikk kommando ved [[Staff College]] i [[Camberley]] inntil 1910. Han ble direktør for militære operasjoner ved War Office.

I 1914 støttet han offiserer i [[British Army]] som nektet å lede styrker mot [[unionisme (Irland)|unionister]] i [[Ulster]] under [[Curragh-mytteriet]].{{tr}} Wilson var selv irsk [[protestantisme|protestant]]. Selv om han ikke gjorde dette åpent kom det for en dag og skadet karrieren hans. Han fikk dermed ikke den ventede forfremmelsen til stabssjef under [[John French]].{{tr}}

Ved begynnelsen av [[første verdenskrig]] var han [[liaisonoffiser]] til den franske hæren, men på grunn av sitt dårlige forhold til [[Philippe Pétain]] ble han byttet ut.{{tr}} Fra desember 1915 til desember 1916 hadde han kommandoen over IV korps i [[Frankrike]].

I 1915 ble Wilson adlet ved utnevnelsen til kommandørridder av [[Order of the Bath]]. Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen ''[[sir]]'' foran sitt navn.  I 1918 ble han forfremmet til storkorsridder av Order of the Bath.

Han tok i september 1917 over den østlige kommando, hvilket førte til at han kunne bo i London. Han samarbeidet tett med statsminister [[David Lloyd George]]. I februar 1918 ble han ''[[Chief of the Imperial General Staff]]'', hvilket i praksis gjorde ham til øverstkommanderende for den britiske hæren. I krigens sist år var han statsministerens viktigste militære rådgiver.{{tr}}

Den 3. juli 1919 ble han forfremmet til feltmarskalt, gitt en påskjønnelse på 10&nbsp;000 pund av parlamentet og utnevnt til [[baronett]]. Under [[Pariskonferansen]] var han Storbritannias fremste militære rådgiver, men fant at han var stadig mer uenig med Lloyd George.{{tr}}

Han pensjonerte seg fra hæren og ble parlamentsmedlem for North Down. Han ble også militærrådgiver for [[James Craig]] og [[Nord-Irlands parlament]]. Mens han hadde denne posisjonen var han opptatt av å unngå diskriminering av [[den katolske kirke|katolikker]].{{tr}}

Den 22. juni 1922 ble han skutt ned og drept utenfor sitt hjem på [[Eaton Square]] i [[Belgravia]], etter å ha avduket et krigsminnesmerke på [[Liverpool Street stasjon]]. Morderne, [[Reginald Dunne]] og [[Joseph O'Sullivan]], var engelskfødte IRA-medlemmer, som også skjøt to politimenn under flukten. De ble så omringet av en menneskemengde og arrestert. Begge ble hengt den 10. august 1922.

Mordet på Wilson ble en utløsende faktor til [[den irske borgerkrig]].{{tr}} I [[Dublin]] hadde traktatmotstandere i IRA okkupert [[Four Courts]], i håp om å presse britene til å angripe slik at de to fløyene i IRA, traktatmotstandere og -tilhengere, ville bli forent mot en felles fiende. Britene var sikre på at det var traktatmotstanderne som stod bak mordet, og krevde at [[Michael Collins (1890)|Michael Collins]] angrep Four Courts, ellers ville de gjøre det selv. Collins ville for all del unngå å la britiske styrker operere i Dublin og dermed brøt borgerkrigen ut da han startet angrepet på Four Courts.

Det har i ettertid blitt sannsynliggjort at Collins selv beordret drapet på Wilson, som represalie for angrep på katolikker i Nord-Irland. Dette ble avslørt av [[Joe Dolan]], et antatt medlem av Collins snikmorderenhet, i 1950-årene. Han skal også ha fått ordre fra Collins om å forsøke å redde de to morderne fra henrettelse.<ref>T. Ryle Dwyer, ''The Squad'', Dublin 2005, s. 256&ndash;258.</ref>

I tillegg til sine britiske utmerkelser, ble Wilson også hedret med en rekke utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser. Han ble tildelt storkors av den franske [[Æreslegionen]], utnevnt til storoffiser av den belgiske [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]] og tildelt det [[Croix de Guerre (Belgia)|belgiske krigskors]]. Wilson ble tildelt 1. klasse av den thailandske [[Den hvite elefants orden]],  storbånd av [[Den oppadstigende sols orden]] og storkors av den freske [[Frelserens orden]]. Han ble også tildelt en kinesisk orden og ble hedret med USAs Distinguished Service Medal.