Redigerer Henrik Mohn (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Etter [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] 1852 ble han [[cand.min.]] i 1858 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] og [[dr.philos.]], før han i 1861 ble assistent ved [[Observatoriet]] under [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]].

Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i ''[[Morgenbladet]]'', og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Christiania]]. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli [[Meteorologisk institutt]]s første direktør, en post han hadde i 47 år.

Han organiserte en systematisk meteorologisk og klimatisk utforskning av landet og fikk i gang stormvarsler og daglige værvarsler.

Boken ''Om Vind og Veir'', utgitt i 1872, ble i løpet av få år trykt på tysk, fransk, italiensk, spansk, russisk, polsk og finsk. Dette var den første fremstilling av moderne meteorologi basert på sammenstilling av observasjoner i synoptiske kart.

I 1873 deltok han som offisiell norsk representant ved stiftelseskongressen for [[Verdens meteorologiorganisasjon]].

Sammen med matematikeren [[Cato Guldberg]] publiserte han i 1880 avhandlingen ''Etudes sur les mouvements de l'atmosphère'', det vil si «Om bevegelser i atmosfæren», en matematisk modell for sykloner (stormsentra), der de beskrev den geostrofiske balansen mellom lufttrykk, [[corioliskraft]] og friksjon i vindfeltet. For første gang ble det forsøkt å behandle meteorologiske fenomener kvantitativt ut fra mekaniske og fysiske lover.

Sommeren 1875 var han med [[DS «Hansteen»]] for oppmåling av den norske kystlinje. Stortinget ga støtte til [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] med [[DS «Vøringen» (1861)|DS «Vøringen»]], med omfattende målinger i [[Norskehavet]]. Mohn deltok selv i toktene. En annen viktig bidragsyter var [[G.O. Sars]]. Målinger og analyser ble publisert over en årrekke. Mohn sitt hovedverket i publikasjonsrekken forelå i 1887: «Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger».

En artikkel Mohn skrev i ''[[Morgenbladet]]'' i 1884 om en transpolar strøm over det arktiske hav, ble inspirasjon for [[Fridtjof Nansen]] til å realisere ferden med [[«Fram»]] ti år senere. Under Fram-ekspedisjonen fikk han [[Monaøyene]] i [[Karahavet]] oppkalt etter seg.
[[Bilde:Stamp Beerenberg.jpg|thumb|Mohn  tegnet i 1881 en akvarell av [[Jan Mayen]] som han besøkte i 1877 under [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]], her avbildet på  norsk [[frimerke]] NK448, utgitt 1.7.1957.<ref>{{Kilde www|tittel=A stamp with Jan Mayen on it|url=http://home.online.no/~vteigen/stamp.html|utgiver=Vidars Jan Mayen-side i samarbeide med Ishavsforeningen Jan Mayen|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120121012655/http://home.online.no/~vteigen/stamp.html|arkivdato=2012-01-21}}</ref>]]
Henrik Mohn var en svært allsidig mann. Sammen med sine brødre var han med på å starte de første [[buekorps]] i Bergen. Han bidro også til flere teateroppsetninger som forfatter, skuespiller og teatermaler. På Nordhavsekspedisjonen malte han blant annet fra [[Jan Mayen]].