Redigerer Henrik Ibsens skrifter (avsnitt)

== Redaksjonen ==
Utgivelsen av Henrik Ibsens samlede verker er det største, mest omfattende [[humaniora]]prosjekt som noen gang er blitt gjennomført i Norge. Ved [[Senter for Ibsen-studier]] har det i perioden april 1998 til 2010 vært sysselsatt en vitenskapelig stab av kollasjonister og edisjonsfilologer, som har arbeidet med å [[edere]]<ref>En vitenskapelig tekstutgivelse er basert på [[Edisjonsfilologi|ederte tekster]], som blant annet rommer [[emendasjon|sammenstilte tekstkilder]], [[konjunktur|kvalifiserte vurderinger]], og gitte tilfeller å gjøre rede for et enkelte [[Lemmakommentar|leksemets oppslagsform]].</ref> og skrive kommentarer til verket. Det har til en hver tid vært en stab på ca. 30 faglige medarbeidere som har arbeidet frem prosjektet, inkludert ca. 20 eksterne forskere (ekspertpanelet), som har hatt til oppgave å skrive spesialkommentarer om emner innenfor sine respektive fagfelt.<ref name="utdanningsnytt.no">utdanningsnytt.no [http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Kultur/Kommentarutgaven-av-Ibsens-verker-fullfort/ Kommentarutgaven av Ibsens verker fullført.] {{Wayback|url=http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Kultur/Kommentarutgaven-av-Ibsens-verker-fullfort/ |date=20110520043940 }} Hele prosjektet ble gjennomført i løpet av bare 12 år, men artikkelens påstand om at så mye som 90 medarbeidere har vært sysselsatt i arbeidet gir et uriktig inntrykk. I så fall har en regnet inn både studentassistenter og alle personer som i korte perioder har vært knyttet til prosjektet før de ble erstattet av andre. 13.05.2011</ref>
Professor [[Vigdis Ystad]] har vært verkets hovedredaktør og leder. Verkenes redaktører har vært [[Narve Fulsås]] (for brevene), [[Asbjørn Aarseth]] og Vigdis Ystad. Innledninger og opplysninger til Ibsens aktstykker er lagt inn i egne kommentarbind, hvor det foruten ords betydning og etymologi, kilde for sitater i teksten, talemåter, og korrespondanse knyttet til skriveprosessen, er lagt til kulturhistoriske emner, referanser til annen relevant litteratur og slike historiske hendelser som lå forut for tilblivelsen av verket.

Henrik Ibsens skrifter har like fra starten av hatt nært samarbeid med prosjektet [[Søren Kierkegaard]]s samlede verker, og har kunnet høste erfaringer derfra. Ifølge direktør ved [[Søren Kierkegaard Forskningscenteret]], [[Niels Jørgen Cappelørn]], fremstår derfor utgivelsen av HIS som et mer moderne prosjekt enn det danske, som i tråd med rådende satsing i forlagsverdenen hadde basert seg på [[CD-ROM]] som elektronisk publiseringsform, som de senere har forlatt.<ref>Kierkegaard-prosjektet fikk dermed aldri tagget tekstene i sitt tekstarkiv for publisering i en nettversjon, og har i ettertid vanskelig for å kunne gå tilbake og foreta den omfattende tagging som er nødvendig for å kunne publisere med de samme søkefunksjonene som HIS-e har.</ref>

HIS valgte i stedet helt fra planlegging og prosjektstart å få opprettet et elektronisk arkiv av taggede tekster som skulle kunne danne basis for en hybrid-publisering, som gikk ut på at en ut fra samme base samtidig kunne generere både bok og elektronisk utgave. Dette resulterte i at hele utgaven etter 2011 kunne gjøres fritt tilgjengelig på nettet. 

Både gjennom utdanning av edisjonsfiloger og gjennom de premisser som er lagt for utgivelsen er det nedlagt et betydelig nybrottsarbeid med Henrik Ibsens skrifter. I brevbindene har dessuten Narve Fulsås hatt «et fokus på kildekritikk og empiri som savner sidestykke i norsk litteraturforskning.»<ref name="Dingstad 2010 s314">Dingstad 2010, s. 314</ref>
Det økonomiske ansvaret har ligget hos Universitetet i Oslo, og så vel papirutgave som digital publisering, tilleggsbevilgninger, og nødvendigheten av kollasjonerte tekster, har vært debattert gjennom avisoppslag i [[Dagens Næringsliv]] og i [[Aftenposten]], samt i tidsskriftartikler.<ref name="Dingstad 2010">Dingstad 2010</ref>.
Gjennom et hasardiøst utfall mot internettutgaven tilbød informatikeren [[Håkon Wium Lie]] seg gratis å utføre jobben med digitaliseringen av Ibsens skrifter.<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3824063.ece
| tittel=Holder Ibsen som gissel
| utgiver=[[Aftenposten]]
| forfatter=[[Håkon Wium Lie]]
| dato=23. september 2010
| besøksdato=18. september 2011
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| url=http://www.forskningsradet.no/prognett-bladetforskning/Nyheter/Ibsen_som_gissel/1250810551432
| tittel=Ibsen som gissel
| utgiver=([[Norges forskningsråd]])
| publikasjon=[[Bladet Forskning]]
| utgave=3-06
| forfatter=[[Håkon Wium Lie]]
| dato=26. mai 2006
| besøksdato=18. september 2011
| arkiv-dato=2013-05-25
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130525211339/http://www.forskningsradet.no/prognett-bladetforskning/Nyheter/Ibsen_som_gissel/1250810551432
| url-status=yes
}}</ref>
Prosjektets leder, professor Vigdis Ystad, forklarte Wium Lie under et møte om HIS i Polyteknisk forening at fakultetet ikke ga tillatelse for andre til å publisere noe som helst på nett. Fakultetet ønsket heller ikke å gi anledning til å publisere delresultater av de pågående arbeidene før selve fagprosjektet var avsluttet (ved utgangen av 2010). Dessuten ble det elektroniske hovedprosjektet utarbeidet i [[XML]]-format, mens trykkfilene var i [[PDF]]-format, slik at det ikke var noen rent mekanisk håndmanøver å fullføre arbeidet med å publisere filene.»<ref>
{{Kilde artikkel
| url=http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200605/200605024.html
| tittel=Ibsen over Internett
| utgiver=([[Norges forskningsråd]])
| publikasjon=[[Bladet Forskning]]
| utgave=5-06
| forfatter=[[Vigdis Ystad]]
| dato=30. november 2006
| besøksdato=18. september 2011
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070908110704/http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200605/200605024.html
| arkivdato=2007-09-08
}}</ref>
I 1998, da HIS startet arbeidet, hadde norske forlag brukt mange penger på å utvikle CD-ROM som alternativ til bøker. Disse viste seg både å ha svært begrenset lagringskapasitet og hengte seg lett opp. Likevel ble det ti år senere kritisert at en primært hadde satset på publisering av papirutgaven, istedenfor å konsentrere seg om å lansere en elektronisk utgave av kildefilene.<ref name="Dingstad 2010 s311">Dingstad 2010, s. 311</ref>
Den samlede tekstmengden i prosjektets arkiv utgjør ifølge Vigdis Ystad ca. 200&nbsp;000 sider.<ref name="utdanningsnytt.no"/>