Redigerer Henri Navarre (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Navarre ble uteksaminert fra [[École spéciale militaire de Saint-Cyr]] i 1917 og tjenestegjorde deretter i et [[husar]]-regiment. I årene 1919 til 1921 deltok han i den franske kampanjen i [[Syria]] og var deretter stasjonert i et [[Jeger (soldat)|jegerkompani]] i [[Tyskland]]. I 1927 påbegynte han høyere militær utdannelse ved [[École de guerre]]. I årene 1930 til 1934 tjenestegjorde han ved [[Atlasfjellene]] i kolonien [[Marokko]] i Fransk Nord-Afrika. Deretter var han i to år tilknyttet kavaleriregimentet 11e régiment de cuirassiers, og i årene 1938 til 1940 var han leder for den franske hærens militær etterretningsvirksomhet rettet mot Tyskland. Navarre snakket flytende [[tysk]].{{tr}}

=== Andre verdenskrig ===
Etter våpenstillstandsavtalen etter [[slaget om Frankrike]] flyktet Navarre til [[Maxime Weygand]] i Nord-Afrika og ble sjef for [[Vichy-regimet]]s [[Deuxième Bureau]] og arbeidet med kontraspionasje i [[Alger]]. Han ble tilbakekalt i 1942 for sitt anti-tyske arbeid og gikk inn i hemmelig arbeid for den delen av den franske motstandsbevegelsen som var innen hæren.{{tr}} Han deltok i frigjøringen av Sør-Frankrike under [[Jean de Lattre de Tassigny]] i hans 1re armée («den første armé»).

I tiden etter krigen deltok han i de franske okkupasjonsstyrkene i Tyskland, som nestkommanderende for de franske styrkene.

=== Indokina ===
I mai 1953 overtok Navarre kommandoen etter [[Raoul Salan]] for [[Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen]] i [[Fransk Indokina]], mens kampene mot [[Viet Minh]] gikk dårlig for franskmennene. Navarres oppdrag var å få til en løsning hvor franskmennene kunne beholde æren. Han endret derfor umiddelbart den franske militære strategien, fra defensive tiltak til mer offensive operasjoner. Navarre skapte en mobil kampstyrke og bygget opp en stor styrke ved [[Dien Bien Phu]] under kommando av [[Christian de Castries]], hvor de kunne blokkere en viktig transportrute for Viet Minh. Slik ønsket han å trekke Viet Minh inn i et større åpent slag hvor de franske styrkene kunne utnytte sitt luftherredømme og artilleristyrke. Han trodde han ville påføre Viet Minh store tap ved sitt sterke forsvar av området ved hjelp av en sikker tilførsel av forsyninger luftveien.<ref>Jacques Dalloz: ''Dictionnaire de la Guerre d'Indochine 1945 - 1954'', Paris, 2006, s. 167f.</ref><ref>Major Vincent J. Goulding jr.:  "Dien Bien Phu", Quantico: Marine Corps Command and Staff College, 1985, s. 37.</ref> 

Dette bygget imidlertid på en undervurdering av Viet Minhs kapasiteter. Da kampene brøt ut var den franske garnisonen på ca 13.000 mann. Viet Minh hadde klart å bringe mer enn 50.000 mann i posisjon.<ref>Goulding, ibid, s. 19-20.</ref> De lyktes dessuten å sette de franske styrkene under tung artilleribeskytning. Viet Minhs seier ved Dien Bien Phu markerte avslutningen på krigen.

=== Pensjonist ===
Navarre gikk av med pensjon i 1956. Samme året ga han ut boken ''Agonie de l'Indochine'', hvor han la ansvaret for nederlaget i Indokina på det franske politiske systemet, de intellektuelle, politikere, journalister og kommunister.{{tr}} Videre advarte boken mot et militærkupp mot [[Den fjerde franske republikk]].