Redigerer Henri Maspero (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Henri Maspero hadde [[Jøder|jødisk]] opphav. Han var sønn av [[egyptologi|egyptologen]] [[Gaston Maspero]], og halvbror til sinologen [[Georges Maspero]]. Etter begynnende studier og forskning i egyptologi med sin far i [[Egypt]] vendte Henri Maspero tilbake til [[Frankrike]] og studerte [[jus]], og så [[kinesisk]] og andre østasiatiske språk under [[Édouard Chavannes]].

I 1908 begynte han å arbeide for ''[[École Française d'Extrême-Orient]]''s avdeling i [[Hanoi]], og beskjeftiget seg med Bakindias språk og folkeskikker.

=== Sinolog ===
I 1918 overtok han lærestolen for [[sinologi]] ved [[Collège de France]], som etterfølger av sin lærer Édouard Chavannes. Hans nye forskningstyngdepunkt var [[daoismen]]; i 1922 offentliggjorde han for første gang en artikkel innen emnet. I 1927 offentliggjorde han ''La Chine Antique'', som ble et standardverk om det gamle [[Kina]]s historie, litteratur og filosofi. 

I [[1930-årene]] fulgte et høyt antall artikler og andre studier av kinesisk religion, rettsvesen og økonomiske historie. Han etterfulgte [[Marcel Granet]] på lærestolen for sinologi ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]] og var avdelingsdirektør for Kinas religioner ved ''École Pratique des Hautes Études''.

I juli [[1944]] ble Henri Maspéro arrestert av tyskerne under mistanke om terroristisk aktivitet, ble internert i [[fengselet i Fresnes]] og derfra etterhvert deportert til [[KZ Buchenwald]] i Tyskland. 

Henri Maspéro døde av utmattelse 17. mars 1945 – kort før konsentrasjonen ble befridd av de allierte. Den eneste tyske innehaver av en lærestol i sinologi som den gang ikke var medlem av [[NSDAP]], [[Erich Haenisch]] fra [[Friedrich-Wilhelm-Universität]] i [[Berlin]], hadde forgjeves forsøkt å få sin franske kollega satt fri. 

Henri Maspéros etterfølgere i Paris var Max Kaltenmark og [[Rik Schipper]].

=== Familie ===
Henri Maspero giftet seg med Hélène Clerc (1899-1997) og de fikk sønnen Jean i 1925, som ble motstandmann under krigen, frivillig i den amerikanske armé og falt i kamp 8. september 1944. De var også foreldre til skribenten og redaktøren [[François Maspero]].