Redigerer Hen (Ringerike) (avsnitt)

== Hen-gårdene ==
[[Fil:Hen gård, Hensveien 184, Ringerike.jpg|miniatyr|venstre|Hen nordre 271/3, [[Hensveien]] 184/186]]
Hen ser ut til å ha vært en såkalt [[Vin (stedsnavn)|''vin''-gård]], med referanse til det norrøne navnet ''Hávin'', som kan bety ''[[stille (hydrologi)|stille]]'', trolig i sammenheng med hvordan [[Ådalselva]] flyter på dette stedet.<ref name="Rygh (1909)"/> Gårder med ''-vin'' i navneendingen tilhører ifølge Schmidt & Gundersen (2016) i all hovedsak perioden før [[vikingtiden]],<ref name="Schmidt & Gundersen (2016)"/> og mange av dem kan dateres til de første århundrene av [[vår tidsregning]].<ref name="Schmidt & Gundersen (2016)"/> Man må derfor regne med at Hávin opprinnelig er en svært gammel storgård.

Hen nevnes først i skriftlige kilder i 1528,<ref name="Rygh (1909)"/> da ''Niels paa Hæn'' og ''Tordt paa Hæn'' betaler skatt (åpenbart av hvert sitt bruk).<ref name="NRJ IV 147 (1906)"/> Hen må altså ha hatt minst to [[oppsitter]]e før dette. Funn av en 53 cm lang spydspiss ([[lanse]]) av metall, trolig fra en mannsgrav fra 900-tallet ifølge arkeologer i fylkeskommunen, viser at det var aktivitet på stedet i [[vikingtiden]], men gården er nok i sin opprinnelse mye eldre enn dette. At gården er delt flere ganger og siden også utpartisjonert til andre formål, inkludert til boligformål, bekrefter at den må har vært stor en gang i tiden. Utpartisjonering av mindre eiendommer skyldes nok mest den industrielle utviklingen der i mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet.

I dag består Hen som tre gårder, hvorav to er fortsatt relativt store:

* Hen vestre, gnr. 271/1 har adresse [[Pålerudbyen]] 94 og 96 ({{koord|60.224873|10.204557}})
* Hen nordre, gnr. 271/3 har adresse Hensveien 184 og 186 ({{koord|60.2235466|10.2130521}})
* Hen søndre, gnr. 271/17 har adresse Hensveien 174 og 176 (inkl. også gnr. 271/8) ({{koord|60.22211|10.2149152}})

=== Valdersstøa ===
'''Valdersstøa''' 271/2 ({{koord|60.22575|10.20121}}) var opprinnelig en plass under den gamle storgården Hen. Bygningsmassen lå på østsiden av [[Ådalselva]], i skråningen vis-à-vis Hen vestre og like sør og nedenfor Pålerud (271/6) og Valdersstømoen (271/5). [[Pålerudbyen]] fører inn til området fra Hensveien, der det også ligger et mindre boligfelt. Også nord på Valdersstømoen ligger det et mindre boligfelt.

I likhet med [[Stavlundsstøen]] på motsatt side av elva, hadde Valdersstøa lange tradisjoner som [[Båtstø (båt)|båtstø]] i elva. I tiden før [[dampbåt]]er, [[jernbane]] og [[bil]]er overtok, rodde folk små fraktebåter (ofte av typen [[eike]]) med varer på elvene. Båtstøene var en en fortøyningsplass for lasting og omlasting, for videre frakt på land. Bygningsmassen ved Valdersstøa er slettet og støa ble flyttet litt lenger ned i elva da dampskipene begynte å trafikkere der. Det nye kaianlegget fikk navnet ''Hen brygge'', men også den er slettet.

=== Hensmoen og Geiteryggen ===
[[Hensmoen]] og [[Geiteryggen (Ringerike)|Geiteryggen]] er et betydelig sammenhengende [[industri]]område som ligger på åsen øst for Hen-gårdene. Området utviklet seg etter at persontrafikken ved [[Hen stasjon]] opphørte fra [[26. mai]] [[1968]] og stasjonen ble ubemannet fra 1989. Godstrafikken på jernbanen opprettholdes i dag som et sidespor under [[Hønefoss stasjon]]. Grunnen der lå delvis under gårdene Hen (gnr. 271) og [[Vågård]] (gnr. 92). I dag finner man en rekke større industribedrifter der, som [[Spenncon]], [[Sateba Norway|Sateba]] og [[Unicon]] som lager [[betong]]produkter, og [[Smurfit Kappa Norpapp]] (tidligere Norpapp AS) som produserer [[bølgepapp]]emballasje. Hensmoen regnes også som landets åttende største forekomst av [[sand]] og [[grus]],<ref name="Neeb (1992)"/> og Heen Sandtak (også kalt Heen Grustak) har siden 1935 hatt tradisjoner med å utnytte forekomsten. Grustaket er blant de største på [[Østlandet]].