Redigerer Helvete (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Dore woodcut Divine Comedy 01.jpg|thumb|En åpenbaring fra Helvete i [[Dante]]s ''[[Guddommelige komedie]]''. illustrert av [[Gustave Doré]]]]
Helvete slik det fremstår i [[Vesten]]s kultur har sitt opphav i gresk [[kristendom]], særlig tatt fra en tilnærming til det hellenistiske livet etter døden som kalles [[Tartarus|Tartaros]]. I den tidlige [[jødedom]]men trodde man på [[Sheol]], en skyggetilværelse som absolutt alle ble sendt til. Sheol kan ha vært en poetisk [[metafor]] for døden og ikke noe liv etter døden i det hele tatt. I det tredje til andre århundre før [[Kristus]] hadde imidlertid idéen vokst til et langt mer komplekst konsept.

Det [[hebraisk språk|hebraiske]] ordet ''Sheol'' ble oversatt til ''[[Hades]]'', navnet på dødsriket i [[gresk mytologi]]. Dette anses fortsatt å være adskilt fra helvete av ortodokse kristne. ''Ildsjøen'' og ''Evige pinsler'' i gresk mytologi var egentlig Tartaros. Hades var ikke helvete i gresk mytologi, men heller en mellomstasjon der de døde dro for å dømmes. [[Det nye testamentet]] bruker dette ordet, men det bruker også ordet [[Gehenna]] (av dalen Ge-Hinnom ved [[Jerusalem]]). Denne dalen var brukt som [[søppeldynge]] for Jerusalem, og forholdene var atskillig mer uhygieniske og fæle enn på moderne søppeldynger. En gang i blant satte hebreerne fyr på søppeldyngen, og den var så stor at den kunne brenne i måneder. Det var uten tvil et svært skremmende sted å være. Den tidlige kristendommen lærte at de fortapte ville bli brent i dalen på samme måte som søppelet. Teologer som motsetter seg idéen om helvete, men som likevel ønsker å forsvare [[Bibelen]] som kilde, argumenterer med at en brennende søppeldynge på Jorden umulig kan referere til en tilstand etter døden. Straff for de vantro og belønning til de troende er et gjennomgående tema i den tidlige kristendommen.