Redigerer Heltbergs Studentfabrik (avsnitt)

==Historie==
Skolen lå i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 5 i [[Oslo|Christiania]]<ref name="historier"/> og var et artiumsforberedende kurs for dem som ikke var kommet gjennom de ordinære skolene og eventuelt hadde lest som privatister. Skolen var toårig, og ble i 1852 utvidet til treårig. Henrik Ibsen var f.eks. elev kun i fire måneder, fra mai til august 1850. Skolen ble kalt [[studentfabrikk]] fordi den opprinnelig innebar et mer komprimert løp frem mot [[examen artium]] enn de vanlige skolene.

Forfattere som [[A.O. Vinje]], [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Jonas Lie (1833)|Jonas Lie]] gikk der. Og Heltberg selv var meget tilfreds med alle dikterne som hadde vært hans elever. På den tid Vinje, Ibsen, Bjørnson og Lie var elever ved skolen, holdt den til «i midlertidige lokaler på [[Hjortnes|Øvre Hiortnæs]], en løkkeeiendom mellom [[Observatoriet]] og [[Skillebekk (Oslo)|Skillebekk]] et stykke unna Drammensveien.»<ref>Erik Henning Edvardsen: ''Ibsens Christiania''. N.W. Damm & Søn. Oslo 2003, s. 19.</ref>

Slik skildres de i Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ''«Gamle Heltberg»'':

::Lang og slåpen, i halvdrøm, på yderste linje,
::sad og grundet for sig selv ''Åsmund Olavson Vinje''.
::Anspent og mager, med farve som gibsen,
::bag et kul-sort, umådeligt skæg, ''Henrik Ibsen''.
::Jeg, den yngste i laget, gik og vænted på parti,
::intil nyt kuld kom in, over jul, ''Jonas Lie''. 

Bjørnson fremstiller Heltberg som en betydelig pedagog i linjer som disse:

::Hans billeder blev nedslag i vor skabende lyst,
::hans vid blev styrke-prøve; den gav evne til dyst,
::hans vælde var os vægten, hvorpå småt fra stort blev skilt,
::hans patos bud fra kampen, som luede stilt.<ref>Bjørnstjerne Bjørnson: ''Samlede digter-verker'' b. VIII, s. 336-39.</ref>

Bjørnson legger vekt på at hans undervisning bidro til å gjøre elevene til sterke og selvstendige personligheter som skulle komme til å gjøre seg gjeldende «i tingets sal, for skranken, i skolen, i kirken, / i digtning og i kunst.» Heltberg var en pedagog med evne til å gjøre selv latinen åndfull og til å levendegjøre grammatikken.

[[Arne Garborg]] var aldri elev av Henrik Anton Heltberg, men har likevel gitt et berømt portrett av pedagogen Heltberg, eller «Gamlen», i romanen ''[[Bondestudentar]]'' (1883).
 
::«Han hadde «knep» og påfynster utan tal. Men kor mange han hadde, og kor rare dei kunne sjå ut, han fekk alltid noko ut av deim. Det var ein «metode» som ikkje hev vore uppe korkje fyrr eller sidan: for metoden var mannen, og mannen var eit geni.»<ref>Arne Garborg: ''Bondestudentar'', Aschehoug 1964 s. 47.</ref>