Redigerer Helsebiblioteket (avsnitt)

== Helsebibliotekets tjenester ==
Helsebibliotekets tjenester består blant annet i å: 
* gi tilgang til databaser og kliniske oppslagsverk
* gi tilgang til oppsummert forskning
* samle nettressurser
* skrive egne aktueltartikler

Fram til 2023 abonnerte også Helsebiblioteket biblioteket på tidsskrifter for alle brukere i Norge. Helsebiblioteket gir fortsatt tilgang til enkelte tidsskrifter for organisasjoner som er med og betaler for abonnementene.

Nettjenesten ''Helsebiblioteket.no'' gir tilgang til ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer. Helsebiblioteket inneholder flere emnebaserte sider. De mest omfattende er psykisk helse, forgiftninger, kvalitetsforbedring, legemidler, samfunnsmedisin og folkehelse, samt seksuell helse. Filosofien bak emnesidene er å gi fagfolk og studenter en rask og enkel inngang til fagets ressurser. Mye av stoffet på Helsebiblioteket er også tilgjengelig for publikum.

I 2016 ble [[Omsorgsbiblioteket]] opprettet på Helsebibliotekets plattform. Bakgrunnen var at [[Senter for omsorgsforskning]] fikk i oppdrag av [[Helse- og omsorgsdepartementet]] å opprette et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i helse- og omsorgssektoren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20122013/id723252/|tittel=Meld. St. 29 (2012–2013)|besøksdato=2018-04-19|dato=2013-04-19|etternavn=Helse- og omsorgsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Helsebiblioteket har en søkemotor som søker både i nettstedet ''Helsebiblioteket.no'' og i utvalgte eksterne kilder. Søkemotoren oversetter mellom norsk og engelsk, slik at man kan søke på norsk og få treff i engelske kilder. Helsepersonell slipper å logge inn når de bruker Helsebiblioteket fra arbeidsplassen, da institusjonenes IP-adresser er registrert.

Helsebiblioteket har frikjøpt viktige oppslagsverk som [[Legevakthåndboken]], [[BMJ Best Practice]], [[UpToDate]] og [[Micromedex]] for alle i Norge<ref>Martina Lenzen Schulte. [http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/forschung-und-lehre/zugang-zur-medizinischen-datenbank-mehr-lesefreiheit-fuer-oberaerzte-12207728.html Zugang zur medizinischen Datenbank : Mehr Lesefreiheit für Oberärzte] Frankfurter Allgemeine Zeitung 1. juli 2013.</ref>. Budsjettsituasjonen i Folkehelseinstituttet gjorde at en rekke avtaler om tilgang til databaser og tidsskrifter ble sagt opp for 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/nyheter/kutt-i-helsebibliotekets-avtaler-for-2023|tittel=Kutt i Helsebibliotekets avtaler for 2023|besøksdato=2023-05-31|språk=no|verk=Helsebiblioteket}}</ref>. 

[[Kunnskapsbasert praksis]] og [[kvalitetsforbedring i helsevesenet]] er bærebjelker i Helsebibliotekets virksomhet. Helsebiblioteket tilbyr kurs i kunnskapsbasert praksis, kunnskapshåndtering og bruk av Helsebiblioteket og dets ressurser.

Helsebiblioteket tilbyr metoder og verktøy som er til god hjelp i arbeidet med praktisk kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Nettsidene gir støtte for hvordan man kommer fra der den enkelte virksomhet befinner seg i dag til ønsket praksis. Å lede til endring og implementere ny kunnskap er krevende. Nettsidene legger i denne sammenheng vekt på stor grad av brukermedvirkning og utvikling av helsefremmende helsetjenester.

Helsebiblioteket er mye brukt, både av helsepersonell, studenter og legfolk<ref>Eggen, Runar; Tjensvoll, Kjell; Nylenna, Magne. [https://dx.doi.org/10.2196/resprot.3820 Examining the Use of an Open Digital Health Library for Professionals]. JMIR Research Protocols Oct-Dec 2014</ref>.<ref>Eggen, Runar. [https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/2736 Norsk helsepersonells valg av kilder når de søker faglig informasjon]. Masteroppgave ved HiOA, 2015.</ref>