Redigerer Helios (avsnitt)

== Etymologi ==
Gresk ἥλιος er en betegnelse på solen som kommer fra [[urindoeuropeisk]]e ''*seh₂u-el'',<ref>Beekes, R.S.P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 516</ref> et ord som er beslektet med latinsk ''sol'', [[sanskrit]] ''surya'', [[angelsaksisk]] ''swegl'', [[norrønt]] ''sól'',<ref>[https://www.naob.no/ordbok/sol_1 «sol»], ''NAOB''</ref> [[walisisk]] ''haul'' og [[avestisk]] ''hvar''.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?search=sol&searchmode=none «helios»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Helios' døtre ble kalt heliadene. Den greske solguden hadde flere tilnavn, som over tid i en del tilfeller ble betraktet som adskilte guddommer assosiert med solen. Mest kjent er [[Apollon]], som Helios ble nært assosiert med, og tidvis identifisert med. Blant disse er Hyperion (''superus'', «høyt opp»),<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/superus «superus»], ''Wiktionary''</ref> Elektor (av ukjent opprinnelse, ofte oversatt som «strålende», særskilt i kombinasjonen Elektor Hyperion), Faëton («strålen) og Hekatos (av Apollon, også Hekatebolos, «langtskytende», det vil si solens stråler forstått som piler).

[[Diodorus Siculus]] fra [[Sicilia]] rapporterte at når [[Kaldea|kaldeerne]] i sørlige [[Mesopotamia]] henvendte seg direkte til [[Kronos]] ([[Saturn (gud)|Saturn]]), tiltalte de ham som Helios, eller solen, og Siculus forklarte at dette var fordi [[Saturn]] var den mest synlige av planetene.<ref>Diodorus Siculus, II. 30. 3–4. ''epiphanestaton'', «den mest synlige/tydelige». Se også Boll, Franz (1919): Kronos-Helios, ''Archiv für Religionswissenschaft'' XIX, s. 344.</ref>