Redigerer Helena (avsnitt)

== Sammendrag av legendene ==
[[Fil:Helen Etex cour Carree Louvre.jpg|thumb|left|upright|Statue av Helena, av Antoine Étex, 1859, [[Louvre]].]]
På den tiden da hun var klar for å bli gift var hun fortsatt svært ung, og betraktet som den vakreste kvinnen i verden. Hun hadde mange friere før hun giftet seg med [[Menelaos]]. Legendene er uklare om hennes påfølgende engasjement med Paris var kvinnerov eller forførelse. Populære myter tenderte å bli utbrodert og gitt ytterligere og ofte gjentakende detaljer: det ble sagt at hun allerede hadde blitt bortført av helten [[Thesevs]] og født ham et barn.<ref>[[Skolia]] på ''[[Iliaden]]'', iii.144 og fragment 227 hos [[Pindar]]os, sitert etter [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Mythology of the Greeks'', s. 237, note 588.</ref> Frierne konkurrerte om henne og Menelaos ble den seirende, og det ble sverget en hellig ed blant de øvrige frierne, kjent som [[Tyndareos|Tyndareos' ed]], og da Paris bortførte henne, påberopte Menelaos eden og krevde militær støtte for å få henne tilbake; en ed som endte i [[Trojakrigen]].

[[Fil:Helen_of_Troy.jpg|thumb|right|upright|''Helena av Troja'', maleri av [[Evelyn de Morgan]], [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafaelittisk]] maler, 1898]]
Legendene har motstridende fortellinger om Helenas skjebne i Troja. Den fremste poeten [[Homer]] har i ''[[Iliaden]]'' framstilt henne som en tenksom og selv sorgfylt figur som kom til angre på sitt valg og som ønsket å bli gjenforent med Menelaos. Helena er beskrevet som ensom og hjelpeløs, og søkte å finne trygghet mens Troja sto i brann. På den annen side er det motstridende redegjørelser av en forræderirsk kvinne som simulerer [[Dionysos|dionysiske ritualer]] og fryder seg i krigens blodbad. Til sist ble hennes valg tatt av [[skjebne]]n da Paris ble drept i kamphandlingene. Homers [[epos]] lar hennes endelige skjebne å bli forent med Menelaos, men andre versjoner etter Homer lar henne stige opp til gudene i [[Olympos]].

En [[kult]] knyttet til henne utviklet seg [[Lakonia]], både ved [[Sparta]] og andre steder. I [[Therapnes]] delte hun en helligdom med Menelaos. Hun ble også dyrket i [[Attika]] og på [[Rhodos]]. Både Helena som Menelaos ble enten dyrket som guder, eller som guddommeliggjorte helter.<ref name="Blondell">Blondell, Ruby (2013): [https://books.google.no/books?id=6uEC_Uh-MBIC&pg=PA43&lpg=PA43&dq=Helen+of+Troy+%2B+cult&source=bl&ots=shC2wp_FOU&sig=_Svha69sJUlchFcos_rOzlsx-Tk&hl=no&sa=X&ei=f8icVNvoFcT-ywOmgYHYCg&ved=0CEkQ6AEwDA#v=onepage&q=Helen%20of%20Troy%20%2B%20cult&f=false ''Helen of Troy: Beauty, Myth, Devastation''], Oxford University Press, s. 43. Sitat: «Despite this lack of a defining death story, however, Helen does pass from human life, reappearing as an immortal recipient of hero cult. Cult heros and heroines were, typically significant mortals who exercised supernatural powers from beyond the grave. As such they were a species of divinity, albeit with less power and status than the gods proper.»</ref>

Om hennes skjønnhet skrev den engelske dramatikeren [[Christopher Marlowe]] i [[1592]] i dramaet ''[[Doktor Faustus]]'' de udødelige linjer i britisk litteratur:
:''Was this the face that launch'd a thousand ships''
:''And burnt the topless towers of Ilium ... ?''<ref>[[Troja|Ilium]] er det navn som Troja var vanligvis kjent som på 1500-tallet.</ref>

Inspirert av legenden om hennes skjønnhet, som «kunne sjøsette tusen skip», inneholder billedkunsten i [[klassisk tid]], [[middelalderen]], [[renessansen]] og moderne tid svært mange representasjoner av Helena, og de avbilder personifiseringen av en idealskjønnhet, typisk for hver epoke. Hun ble først avbildet på stein, leire og bronse fra 600-tallet f.Kr. I [[antikkens Hellas]] var hennes bortføring av Paris et populært motiv. I middelalderens illustrasjoner var denne hendelsen jevnlig framstilt som forførelse, mens renessansens maleri forestilte seg henne som [[Voldtekt|voldtatt]] av Paris. Et populært tema på slutten av [[1800-tallet]] var Helena på Trojas festningsvoll.

En del avarter av legenden nekter for at Helena i det hele tatt dro til Troja, og flere greske dramaer lar henne oppholde seg i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] under Trojakrigen mens trojanerne fortalte grekerne at Helena ikke er i deres by og grekerne mistror dem. De fremste litterære kildene for legendene om Trojakrigen og Helena er først og fremst Homers to epos, ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'', men også [[Aristofanes]], [[Evripides]] og [[Cicero]] har skrevet om henne.