Redigerer Heinrich Brunner (avsnitt)

==Liv==
Han var sønn av embetsmannen Wenzel Brunner og Josepha Sturm. I [[Wien]] studerte han tysk rettshistorie under [[Heinrich Siegel]] og historiske hjelpevitenskaper under [[Theodor von Sickel]] ved ''[[Institut für österreichische Geschichtsforschung]]''. Han fikk [[doktorgrad]]en i 1865 og ble året etter professor i [[Lemberg]] (dagens [[Lvov]]). I 1870 vekslet han til [[Prag]] ([[Praha]]), og i 1872 mottok han et tilbud om en professorstilling i [[Strassburg]] ([[Strasbourg]]). Resten av livet tilbragte han i Tyskland. I 1874 ble han [[Carl Gustav Homeyer]]s etterfølger som professor i rettshistorie ved [[Universitetet i Berlin]], og ble i denne stillingen til sin død.

Brunner kan regnes som grunnleggeren av den historisk-germanske rettsvitenskapen, idet han brukte de samme metodene på den germanistiske rettsvitenskapen som den historiske rettsskolen ([[Carl von Savigny|Savigny]] og [[Bernhard Windscheid|Windscheid]]) hadde brukt på [[romerrett]]en. Han er særlig kjent for en omfattende tysk rettshistorie (''Deutsche Rechtsgeschichte'', 1887–1892).