Redigerer Hebridene (avsnitt)

== Geologi, geografi og klima ==
[[Fil:Benbecula Ruabhal View.jpg|thumb|Det åpne landskapet i [[Benbecula]].]]
[[Fil:Leaving Lochmaddy - geograph.org.uk - 929584.jpg|thumb|Fergen MV ''Hebrides'' tilhørende Caledonian MacBrayne forlater [[Lochmaddy]] med kurs for [[Skye]].]]
Hebridene har en mangeartet [[geologi]] som i alder strekker seg fra bergsjikt i [[prekambrium]] (jordens urtid), blant den eldste bergartene i Europa, og til [[magmatisk bergart]]er i [[paleogen]].<ref>Rollinson, Hugh (september 1997): [http://www.ingentaconnect.com/content/bsc/gday/1997/00000013/00000005/art00011 «Britain's oldest rocks»], ''Geology Today'', '''13'''(5), s. 185-190. Rollinson skriver at de eldste bergarter i Europa har blitt funnet i «nær Gruinard Bay» på det skotske fastlandet.</ref><ref>Gillen, Con (2003): ''Geology and landscapes of Scotland''. Harpenden. Terra Publishing, s. 44, 142. Gillen indikerer at de eldste bergarter i Europa er funnet «i nordvestlige [[Det skotske høylandet|Høylandet]] og [[Ytre Hebridene]]».</ref>

Hebridene kan bli delt inn i to hovedgrupper, adskilt fra hverandre av havområdet [[The Minch]] i nord og [[Sea of the Hebrides]] i sør. Indre Hebridene ligger nærmere det skotske fastlandet og omfatter øyene [[Islay]], [[Jura (Skottland)|Jura]], [[Skye]], [[Mull (Skottland)|Mull]], [[Raasay]], [[Staffa]] og [[Small Isles|småøyene]]. Det er 36 ubebodde øyer i denne gruppen. Ytre Hebridene er en rekke av mer enn hundre øyer og små skjær lokalisert rundt 70&nbsp;km vest for det skotske fastlandet. Det er 15 bebodde øyer i dette øyhavet. Hovedøyene er [[Barra]], [[Benbecula]], [[Berneray]], [[Harris (Hebridene)|Harris]], [[Lewis (Hebridene)|Lewis]], [[North Uist]], [[South Uist]], og [[St. Kilda (Skottland)|St Kilda]]. Totalt sett består øyene av et areal på omtrentlig 7200 km² og en befolkning på 44 759 innbyggere.<ref name=GRO>General Register Office for Scotland (28. november 2003) ''[http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands]   {{Wayback|url=http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html |date=20111122154733 }}'' (PDF), [http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html arkivert]   {{Wayback|url=http://www.gro-scotland.gov.uk/census/censushm/occpapers/occasional-paper-10.html |date=20111122154733 }} den 10. mai 2015 hos ''Wayback Machine''.</ref>

I tidligere tider ble Ytre Hebridene ofte kalt Long Isle («Den lange øya», [[skotsk-gælisk]]: An t-Eilean Fada). I dag er de også kjent som Western Isles («De vestlige øyene»), skjønt det kan også vise til Hebridene i sin helhet.<ref>Murray (1973) noterer at «Western Isles» har tendert til å bety «Outer Hebrides» siden opprettelsen av valgkretsen Na h-Eileanan an Iar (tidligere kalt for Western Isles’ parlamentariske valgkrets) i 1918. Murray merker seg også at «Gneiss Islands» – en referanse til den underliggende geologi – er et annet navn benyttet for de Ytre Hebridene, men denne bruken er «begrenset til bøker», jf. Murray (1973): ''The Islands of Western Scotland'', s. 32.</ref>

Hebridene har et kjølig [[temperert klima]] som er mildt og stabilt grunnet innflytelsen fra [[Golfstrømmen]]. I Ytre Hebridene er den gjennomsnittlige temperatur for året på 6&nbsp;°C i januar og 14&nbsp;°C om sommeren. Den gjennomsnittlige årsnedbøren på Lewis er 1 100&nbsp;mm og antallet timer med solskinn ligger på mellom 1 100 og 1 200 hvert år. Sommerdagene er relativt lange, og mai til august er den tørreste perioden.<ref>Thompson (1968): ''Harris and Lewis, Outer Hebrides'', s 24–26</ref>