Redigerer Hebraisk (avsnitt)

== Historie ==
Som språk henviser '''hebraisk''' til en av flere dialekter i det [[kanaanittiske språk|kanaanittiske]] språket. Hebraisk (Israel) og [[moabittiske språk|moabittisk]] ([[Jordan]]) kan kalles sydlige kanaanittiske dialekter, mens [[fønikisk]] ([[Libanon]]) kan kalles en nordlig kanaanittisk dialekt. Kananittisk er nært beslektet med [[arameisk]] og i mindre grad med [[arabisk]]. Mens andre kanaanittiske språk har blitt utryddet, har hebraisk overlevd. Hebraisk hadde sin blomstringstid som talespråk i Israel fra [[900-tallet f.Kr.]] inntil tiden like forut for den bysantinske perioden på [[200-tallet|200-]] eller [[300-tallet]] e.Kr. Siden fortsatte hebraisk å være skriftspråk inntil moderne tid, da språket ble gjenopplivet som talespråk på [[1800-tallet]].<ref>[http://www.nvtc.gov/lotw/months/august/Hebrew.html Languages of the World (Hebrew)]   {{Wayback|url=http://www.nvtc.gov/lotw/months/august/Hebrew.html |date=20090117194849 }}</ref>

=== Opphav ===
Hebraisk er et [[semittiske språk|semittisk språk]], og som sådan medlem av den store [[Afroasiatiske språk|afroasiatiske]] språkfamilien.

Innenfor semittisk grupperte de [[nordvestsemittiske språk]]ene, som ble dannet omkring [[2000-tallet f.Kr.]], seg sammen med de [[arabiske språk]]ene som [[sentralsemittisk]]. De [[kanaanittiske språk]]ene, en gruppe innenfor nordvestsemittisk, dukket opp i [[Levanten]] på [[1000-tallet f.Kr.]], idet de gradvis adskilte seg fra [[aramaiske språk|aramaisk]] og [[ugarittisk]].

Innenfor den kanaanittiske gruppen tilhører hebraisk undergruppen som også omfatter [[edomittisk]], [[ammonittisk]] og [[moabittisk]]: se [[hebraiske språk]]. En annen kanaanittisk undergruppe omfatter [[fønikisk]] og dets etterkommer [[punisk]].

=== Hebraisk som en kanaanittisk dialekt ===
Det første skrevne vitnesbyrd om hebraisk, [[Gezer-kalenderen]], stammer fra [[900-tallet f.Kr.]], på begynnelsen av kongetiden, [[David]] og [[Salomo]]s tid. Kalenderen, som klassifiseres som arkaisk bibelsk hebraisk, er en liste over årstidene og deres tilhørende jordbruksaktiviteter. [[Gezer]]-kalenderen (oppkalt etter byen der den ble funnet) er skrevet i et gammel semittisk alfabet, i slekt med det [[det fønikiske alfabetet|fønikiske]] som gjennom [[Det gamle Hellas|grekerne]] og [[etruskerne]] senere ble til [[det latinske alfabetet]]. Gezer-kalenderen er skrevet uten vokaler, og benytter ikke [[mater lectionis|konsonanter for å betegne vokaler]], selv ikke der hvor senere hebraisk staving krever det.

[[Fil:Silwan-inscr.jpg|right|350px|thumb|[[Shebna]]-bjelken, som ble funnet i [[Siloam]], skriver seg fra [[600-tallet f.Kr.]]]]
Tallrike eldre tavler har blitt funnet i området, med lignende alfabeter på andre semittiske språk, for eksempel [[protosinaittisk]]. Det antas at alfabetets opprinnelige form går tilbake til hieroglyffene i det egyptiske skriftsystemet, skjønt de fonetiske verdiene i stedet er inspirert av det [[akrofonisk]]e prinsippet. Det hebraiske og fønikiske språkets felles opphav kalles [[kanaanittiske språk|kanaanittisk]], og var det første som brukte et semittisk alfabet som adskilte seg fra det egyptiske. Et gammelt dokument er den berømte [[Mesha-stelen]] skrevet i moabittisk dialekt; [[Siloam-inskripsjonen]], funnet i nærheten av [[Jerusalem]], er et tidlig eksempel på hebraisk. Yngre prøver på arkaisk hebraisk er [[ostrakon|ostraka]] funnet i nærheten av [[Lakish]], som beskriver hendelser fra tiden før Jerusalem endelig ble erobret av [[Nebukadnesar]] i [[586 f.Kr.]].

=== Klassisk hebraisk ===
I den videste betydning betegner ''klassisk hebraisk'' talespråket i det gamle Israel mellom 900-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr.<ref>[https://web.archive.org/web/20051104024942/http://www.arts.ualberta.ca/JHS/Articles/article_36.pdf William M. Schniedewind, "Prolegomena for the Sociolinguistics of Classical Hebrew", The Journal of Hebrew Scriptures vol. 5 article 6]</ref> Det omfatter flere skiftende og overlappende dialekter. Utviklingsfasene i klassisk hebraisk navngis ofte etter de viktige litterære verkene som knyttes til dem.

* '''Arkaisk bibelsk hebraisk''' fra 900- til 500-tallet f.Kr. tilsvarer kongetiden inntil det babylonske fangenskapet og representeres ved visse tekster i den hebraiske Bibelen ([[Tanakh]]), spesielt [[Moses|Mose]] sang ([[2. Mosebok]] 15) og [[Debora]]s sang ([[Dommernes bok]] 5). Perioden kalles også gammelhebraisk. Historisk bruktes en form av [[det fønikiske alfabetet]].
* '''Bibelsk hebraisk''' omkring 500-tallet f.Kr. tilsvarer det babylonske fangenskapet og representeres ved hoveddelen av den hebraiske Bibelen, som nådde mye av dens nåværende form på denne tiden. Perioden kalles også klassisk bibelsk hebraisk. Man brukte det [[arameiske alfabetet]].
* '''Sent bibelsk hebraisk''' fra 500- til 300-tallet f.Kr., tilsvarer den persiske perioden og representeres ved visse tekster i den hebraiske Bibelen, spesielt [[Esras bok|Esras]] og [[Nehemjas bok|Nehemjas]] bøker.
* '''[[Dødehavsrullene]]s hebraisk''' fra 200-tallet f.Kr. til det første århundre e.Kr. tilsvarer de hellenistiske og romerske periodene, forut for ødeleggelsen av Tempelet i Jeruslaem, og representeres ved Qumran-rullene som utgjør mesteparten av Dødehavsrullene. Perioden kalles også Qumran-hebraisk. Det arameiske alfabetet fra de tidligere rullene fra 200-tallet utviklet seg til [[det hebraiske alfabetet]] fra rullene i det første århundret e.Kr. Dette alfabetet brukes ennå i dag.
* [[Misjnaisk hebraisk]] fra det første århundre til 200- eller 300-tallet e.Kr., tilsvarer den romerske perioden etter ødeleggelsen av Tempelet i Jerusalem og representeres ved hoveddelen av [[Misjna]] og [[Tosefta]] innenfor [[Talmud]] og ved Dødehavsrullene, særlig Bar Kokhba-brevene og [[kobberrullen]]. Perioden kalles også tannaittisk hebraisk eller tidlig rabbinsk hebraisk.

Av og til forenkles de ovenstående fasene av klassisk hebraisk til «bibelsk hebraisk» (innbefattet flere dialekter fra 900-tallet f.Kr. til 100-tallet e.Kr. og i visse av Dødehavsrullene) og «misjnaisk hebraisk» (innbefattet flere dialekter fra 200-tallet f.Kr. til 200-tallet e.Kr. i visse av Dødehavstullene). Men i dag klassifiserer de fleste hebraiske språkforskere Dødehavsrullenes hebraisk som en gruppe dialekter som utviklet seg fra sent bibelsk hebraisk til misjnaisk hebraisk, slik at det omfatter elementer fra begge, men allikevel er forskjellig. Ved begynnelsen av den bysantinske perioden på 300-tallet e.Kr. opphørte klassisk hebraisk å være talespråk, omtrent et århundre etter nedtegnelsen av Misjna. Språket hadde åpenbart gått tilbake siden avslutningen av den katastrofale Bar Kokhba-krigen omkring 135 e.Kr.

=== Moderne/israelsk hebraisk ===
[[Fil:BYwork-cropped.jpg|miniatyr|Eliezer Ben-Yehuda var en drivkraft bak reetableringen av hebraisk som språk]]
Israelsk hebraisk eller moderne hebraisk blir betraktet som et «gjenopplivet» språk. [[Sionisme|Sionisten]] [[Eliezer Ben-Yehuda]] var en nøkkelfigur i gjenopplivningen av det hebraiske språket i dagligtale. Hans prosjekt kan sammenlignes med [[Ivar Aasens]] [[norskisme]]. Nyere forskning påpeker at Eliezer Ben-Yehuda i og for seg ikke hadde særlig suksess med sitt prosjekt. Gjennom nær 20 års arbeid med gjenopplivelsen av hebraisk som dagligspråk klarte han kun å overbevise 10 familier til å bruke språket i oppdragelse av sine barn. Eliezer Ben-Yehuda har til sammen skapt 300 nye ord. Disse brukte han i oppdragelsen av sin sønn, [[Ben-Zion Ben-Yehuda]] (som senere endret navn til [[Itamar Ben-Yehuda]]). Ordene tilsvarer ting som man ikke kunne finne ord for i Tanákh, som for eksempel: ''glida'' (is) og ''ofanyim'' (sykkel).