Redigerer Havoverflatetemperatur (avsnitt)

==Måle SST==
Forskjellige måleteknikker av SST kan av og til gi forskjellige resultater. De tidligste teknikkene gikk ut på å sette et termometer i en bøtte med vann man hadde tatt opp fra sjøen. De første automatiske teknikkene gikk ut på å måle temperaturen i vannet som ble tatt ombord på store skip.{{tr}} Disse målingene var inkonsistente, siden vannet som blir pumpet inn blir tatt fra forskjellige dyp fra båt til båt og kunne også variere etter hvor tungt et skip var lastet. 

De mest eksakte målemetodene er nok målinger fra stasjonære bøyer der målingene tas omtrent 1 m under havoverflaten.{{tr}} Det finnes også mange bøyer som driver rundt med havstrømmene, og disse målingene blir sendt opp til [[Kommunikasjonssatellitt|satellitter]] for videre distribusjon. Data fra disse drivende bøyene kan riktignok være noe uåplitelige. Særlig i Stillehavet er det plassert ut mange bøyer for å studere og varsle [[El Niño]]-fenomenet.{{tr}}

Satellitter blir mer og mer brukt til å måle havoverflatetemperaturen, siden de kan måle temperaturen over store områder. Satellittene måler varmestrålingen, som er den [[infrarød]]e delen av det [[elektromagnetisk spekter|elektromagnetiske spekteret]], fra overflaten.{{tr}} Bølgelengdene de måler er valgt empirisk, og er bølgelengder som kan gå gjennom [[jordatmosfæren|atmosfæren]] uten å bli absorbert (med mindre det er [[sky]]er), og som har maksimal [[svart legemsstråling]]. Problemet med satellittmålinger er at de bare måler det øverste 10 mikrometer tykke laget av overflaten, og vil kanskje ikke representere den «virkelege» havoverflatetemperaturen i det øverste metertykke laget.{{tr}} Siden satellittene ikke kan måle gjennom skyer, vil temperaturen som måles alltid være i fint vær. Fordelene med å kunne måle temperaturen over så store områder som satellittar kan, er likevel mye større enn ulempene.