Redigerer Haskell (avsnitt)

== Historie ==

Haskell ble skapt som et standardisert språk etter stor etterspørsel etter et rent funksjonelt språk som kunne samle de mange mindre funksjonelle språkene som alle delte flere likhetstrekk i syntaks og funksjonalitet. Det var spesielt funksjonalitet som lat evaluering som bidro til ønsket om et standardisert språk.<ref name="HaskHistLaz">{{Kilde www
  |url = http://delivery.acm.org/10.1145/1240000/1238856/a12-hudak.pdf?ip=143.97.2.35&CFID=36033167&CFTOKEN=37173551&__acm__=1311235350_13367c83f780916d3f57dc997d02bca4
  |tittel = A History of Haskell: The call for laziness
  |besøksdato = 2011-07-25
  |fornavn1 = Simon Peyton
  |etternavn1 = Jones
  |fornavn2 = Paul
  |etternavn2 = Hudak
  |fornavn3 = John
  |etternavn3 = Hughes
  |fornavn4 = Philip
  |etternavn4 = Wadler
  |format = PDF
  |sider = 55
  |språk = Engelsk
  |dato = 2007
  }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Under konferansen ''Functional Programming Languages and Computer Architecture'' i [[Portland]], [[Oregon]] i september 1987 ble en komité satt opp for å utvikle spesifikasjonene til språket. Første møte ble holdt i juli året etter. Språket ble kalt Haskell, etter matematikeren Haskell Curry, kjent for sitt arbeid innen [[kombinatorisk logikk]].<ref name="HaskPreface98">{{Kilde www
  |url = http://haskell.org/onlinereport/preface-jfp.html
  |tittel = Introduksjon til Haskell 98
  |besøksdato = 2011-07-25
  |format = Tekst
  |språk = Engelsk
 |forfatter = Peyton Jones, Simon
  }}
[ ]</ref> I forkant av navngivningen av programmeringsspråket forhørte Paul Hudak og David Wise seg med enken til Haskell, Virginia, om hennes tillatelse om å bruke ektemannens navn. På et senere tidspunkt besøkte enken et foredrag som Hudak holdt om Haskell og sa «Du vet, Haskell likte egentlig aldri navnet sitt.»<ref name="HaskHistLaz"/>

Den første utgaven av Haskell, kalt ''Haskell 1.0'' ble utgitt i 1990, fulgt av versjonene 1.1 (1991), 1.2 (1992), 1.3 (1996) og 1.4 (1997). Av disse ble flest endringer gjennomført i versjon 1.3, der blant annet ''do''-kommandoen, ''IO-monaden'' og ''typeklasser'' ble innført.<ref name="HaskHistLaz"/>

=== Idéen bak Haskell ===

Før det fantes noen spesifikasjon eller implementasjon av Haskell ble det utviklet en liste over mål som programmeringsspråket skulle oppfylle.<ref name="HaskHistLaz"/><ref name="HaskPreface98"/>

# Det måtte være passelig for læring, forskning og applikasjoner – inkludert store, komplekse systemer
# Det skulle være beskrevet fullstendig i form av formell syntaks og semantikk.
# Det skulle være fritt tilgjengelig. Enhver skulle kunne implementere språket, og distribuere det som de ønsker.
# Det skulle være mulig å bruke det som grunnlag for fremtidig forskning innenfor programmeringsspråk.
# Det skulle være basert på idéer som var attraktive for folk flest og samlet [[konsensus]].
# Det skulle redusere unødvendig ulikheter i funksjonelle programmeringsspråk

=== Haskell 98 ===
På slutten av 1997 begynte arbeidet med å forme en ny utgave av Haskell. Ved utgivelsen av spesifikasjonene til Haskell 98 siktet komitéen seg inn på å spesifisere en stabil, minimal og høyst portabel versjon av språket. Spesifikasjonen inkluderte et standardbibliotek for læring, og la en basis for videre utvidelser av språket. Dette har blant annet blitt utnyttet av kompilatoren og hovedimplementasjonen av Haskell, Glasgow Haskell Compiler (GHC), i videre utvikling av språket. Dette var den siste endringen gjennomført av den opprinnelige komiteen.

Haskell 98 ble utgitt i 1999 under navnet ''The Haskell 98 Report''. I 2003 kom en revidert utgave kalt ''Haskell 98 Language and Libraries: The Revised Report''.<ref name="HaskPreface98"/> Språket fortsatte å utvikles og utvides, med GHC i spissen.

==== Haskell 2010 ====
I 2006 ble arbeidet med å en ny oppdatering av språket begynt, kalt ''Haskell Prime''. Denne prosessen skulle være kontinuerlig, og målet var å oppdatere Haskell-spesifikasjonen med en revidert utgave hvert år. Den første utgaven som faller under Haskell Prime er Haskell 2010, som ble annonsert i november 2009 og publisert i juli 2010 av Simon Marlow<ref name="Hask2010Ann">{{Kilde www
  |url = http://www.haskell.org/pipermail/haskell/2010-July/022189.html
  |tittel = Haskell 2010 annonsering
  |besøksdato = 2011-07-25
  |utgivelsesdato = 2010-06-06
  |format = Tekst
  |språk = Engelsk
 |forfatter = Marlow, Simon
  }}</ref>. Under annonseringen av Haskell 2010 ble det også presisert at formasjonen av komitéen for den neste utgaven, Haskell 2011, er underveis.<ref name="Hask2010Ann"/>

Blant de store forandringene siden Haskell 98 gir 2010-utgaven et grensesnitt mot andre språk, også kalt ''foreign function interface'' (FFI). Haskell 2010 tillater også kildekoden å spesifisere enkelte krav for kompilering, som krav til utvidelser og versjon av Haskell. Navnene på utvidelsene som ble introdusert med Haskell 2010 er DoAndIfThenElse, HierarchicalModules, EmptyDataDeclarations, FixityResolution, ForeignFunctionInterface, LineCommentSyntax, PatternGuards, RelaxedDependencyAnalysis, LanguagePragma, NoNPlusKPatterns.<ref name="Hask2010Ann"/>