Redigerer Hariton Pushwagner (avsnitt)

== Karriere ==

=== Oppvekst ===

Terje Brofos vokste opp på [[Berg (Oslo)|Berg]] i [[Oslo]]. Da han var atten år begynte han på reklamelinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] hvor han gikk i tre år. Senere, fra 1963 til 1966, gikk han på [[Statens kunstakademi]].<ref name="Mejlænder" />

=== Samarbeidet med Axel Jensen (1968-1970) ===
[[Fil:Pushwagner vsm-crop DSCN2687.jpg|thumb|upright=0.8|Pushwagner foran [[Axel Jensen]]s båt [[«Shanti Devi»|S/Y «Shanti Devi»]] i 1983.]]
Pushwagners kunstneriske løpebane begynte i 1968, da han møtte [[Axel Jensen]] på [[Kunstnernes Hus]].<ref name="Mejlænder" /> [[Epp]], Jensens første science-fiction bok utkom tre år før han møtte Brofos. Jensen ville vekk fra den borgerlige romanformen. Han ville lage billedromaner som kunne appellere til de store massene, og han hadde hørt om Brofos sine tegnekunnskaper.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/fordypning/article3632481.ece Fenomenet Pushwagner]  publisert 02.05.2010.</ref>.

Samarbeidet mellom Brofos og Jensen var kortvarig, men resulterte i løpet av fire måneder i flere halvferdige manuser, blant dem ''Mannekengen som sprakk'' og ''Doktor Fantastisk.'' Det var i løpet av denne tiden at Brofos utviklet sin kalligrafiske og enkle strek.<ref name="Mejlænder" /> Vinteren 1970 flyttet flere inn i kunstnerkollektivet hvor Jensen og Brofos jobbet, slik at Brofos valgte å reise videre til London. Med seg hadde han det påbegynte manuset til billedboken ''Soft City.''

=== 1970- og 80-årene ===
I 1971 tok Brofos navnet Hariton Pushwagner. I London bodde han på gaten og overlevde ved å selge tegningene sine. I London møtte han Sally, som året etter ble hans første kone. Hun skaffet ham husly, så han kunne ferdigstille ''Soft City,'' i 1976. Også skissene til ''Apokalypse''-frisen, som han jobbet med i 1980-årene og ferdigstilte i midten av 1990-årene, ble til her. Den første utstillingen Pushwagner hadde i Norge fant sted på [[Henie-Onstad Kunstsenter]] på Høvikodden sommeren 1980. Her stilte han ut silketrykkserien «En dag i familien Manns liv». I denne serien er tematikken og estetikken fra Soft City videreført i en rosa, grå og sort variant utarbeidet sammen med Axel Jensen i Jensens båt utenfor Stockholm.<ref name="dn">[http://avis.dn.no/artikler/avis/article7588.ece Apokalypse, Push!] {{Wayback|url=http://avis.dn.no/artikler/avis/article7588.ece |date=20120626210543 }}  publisert 02. juni 2010.</ref>

===1990-årene===
I forlengelsen av denne utstillingen kom Pushwagner i kontakt med [[Morten Dreyer]], som ønsket et samarbeid med kunstneren. Dreyer hadde ansvaret for å selge og promotere Pushwagner i kunstverden. Pushwagner holdt separatutstillinger på Skien Kunstforening i 1991, Kunstnerforbundet i 1995 og Kunstnernes Hus i 1997. I 1998 var han imidlertid tilbake på gaten. Pushwagner, som nå var amfetaminavhengig og alkoholisert, signerte fra seg alle arbeidene som var i Dreyers besittelse, for penger til øl og husly for vinteren.<ref name="dn" />

Fra da av levde Pushwagner på gaten og gikk på klubber som «Head On» og [[Jazid|«Jazid Klubb»]] og danset for å holde varmen om natten. I denne perioden traff han Stefan Stray, som skaffet Pushwagner et atelier hvor han også kunne bo. Sammen med Stray begynte Pushwagner å konsentrere seg om kunsten igjen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/08/30/magasinet/pushwagner/kunst/terje_brofos/17883923/ Pushfaktoren]  publisert 30. august 2011.</ref> I mellomtiden stilte Dreyer ut arbeider og solgte dem uten Pushwagners samtykke og uten at kunstneren så noe av fortjenesten. Pushwagner kom blant annet over en utstilling på galleri K på Skillebekk i Oslo i 2004 hvor Apokalypse-serien ble stilt ut. Her ble de seks tavlene stykket opp og solgt separat, og et av maleriene som var satt sammen av to plater, ble delt og solgt hver for seg. Ifølge Pushwagner ble han brutalt kastet ut da han kom på galleriet og så utstillingen.<ref name="Mejlænder" />.

=== Konflikten med Morten Dreyer (2008-2009) ===
Dreyer hadde fungert som assistent og sekretær for Pushwagner i 17 år. På grunn av kontrakten den da svært fattige og rusmiddelavhengige Pushwagner hadde underskrevet i 1998 tok Dreyer kontrollen over alle maleriene kunstneren hadde laget fram til da, inkludert skissebøker.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article1389884.ece?jgo=c1_re_&WT.svl=article_readmore Slåss om kunst for 30 millioner] - artikkel i [[Dagens Næringsliv]] publisert 26. april 2008.</ref> Ti år senere, i 2008, tok Hariton Pushwagner rettslige skritt for å få tilbake alle sine verk. Han anklaget Morten Dreyer for å ha utnyttet ham, solgt falske verk med falske underskrifter og urettmessig eierskap. Det ble avsagt dom i Pushwagners favør. 28. oktober 2009 ble det kjent at Oslo tingrett bestemte at maleriene skal tilbakeleveres kunstneren og tilkjente ham en erstatning på én million kroner.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6839014 «Pushwagner vant i retten»] – artikkel hos [[NRK]] publisert 28. oktober 2009.</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article2916480.ece «Jeg har ikke utnyttet Pushwagner»]</ref>

=== Gjennombrudd (2008-2012) ===
I 2008 opplevde Pushwagner et gjennombrudd i sin over 40 år lange karriere, både i Norge og internasjonalt. Han deltok på den femte Berlin-biennalen og den sekstende biennalen i Sydney. I Berlin ble Soft City utstilt for første gang. Der høstet den gode kritikker i lokale og i internasjonale medier. Før den kom dit, hadde den vært sporløst forsvunnet i 20 år. På Høstutstillingen i 2008 fikk han offentlig anerkjennelse for den siste frisen sin gjennom [[Høstutstillingsprisen]].

I 2011 ble det dokumentarfilmen ''[[Pushwagner (film)|Pushwagner]]'' spilt inn om livet hans. Regissørene Even G. Benestad og August B. Hanssen fulgte kunstneren i over tre år.

I 2012 ble Pushwagner for første gang viet en hel soloutstilling utenfor Norge i MK Gallery i byen [[Milton Keynes]].<ref>[http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8221400 Slåss om kunst for 30 millioner] - Internasjonal Pushwagner-debut publisert 26 juni 2012</ref>

:{{Sitat|Dersom foreldrene i ''Soft City'' hadde våknet av transen, ville de sluppet barna ut av lekegrinden og latt dem leve. Lekegrinden er selve gitteret.|Hariton Pushwagner om ''Soft City''<ref name="Mejlænder">Petter Mejlænder (2008) ''Pushwagner ''. Oslo, Magikon ISBN 978-82-92863-06-0</ref>}}