Redigerer Hareid kirke (avsnitt)

==Tidligere kirker på Hareid==

=== Stavkirken ===
Det har vært kirke på Hareid siden middelalderen. Den første kjente kirken er nevnt i Aslakbolts jordbok 1432 og Trondhjems reformats 1589. Den ble kalt Hadareids kirkja i Hadareids sokn. Det var en [[stavkirke]] i «halv» korsform ved at den hadde tverrarm bare til ene siden. Tverrarmen var trolig oppført samtidig med kirken. Kirken var 32 alen lang, 13 alen bred, koret 9x11 alen, tverrarmen var 10 alen lang og 12 alen bred. Hans Strøm omtalte den i 1762 som en temmelig stor stavkirke. Omkring 1700 ble tårnet og en del av kirken ellers skadet av lynet. Ved reparasjonen skulle blant annet jord graves vekk fra svillene og et steinlag legges under syllstokkene og stavene.<ref name="Haddal">Haddal, J.: Hareid kyrkje. ''Tidsskrift for Sunnmør historiske lag''. 1927-1928. 18-19de årgangen. Utgitt i Ålesund.</ref> Middelalderkirken sto til 25. februar 1806 da den brant ned etter et lynnedslag.<ref name="Ekroll 2012" /> 

=== Åttekantkirken ===
Til erstatning ble det bygd en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantkirke]] i laftet tømmer, sogneprest Buschman sto for tegninger mens [[Elling Olsson Valbø]] var byggmester.<ref name="Ekroll 2012">[[Ekroll, Øystein]] (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes</ref> Den var avlang åttekantet som [[Ulstein kirke]] (oppført 1849). Taket var åttekantet pyramideform og samme form gikke igjen i tårnet (ifølge Haddal var det opprinnelige tårnet firkantet<ref name="Haddal" />).<ref name=":0" /> 

Denne kirken hadde galleri i sør, vest og nord, og dertil en lem eller pulpitur for de kondisjonerte. Kirken hadde et tilbygget kor. På vindfløya stod årstallet 1807. Vinduene var todelte med det nederste vinduet fra brysthøyde inne og avbrutt av en runde tømmer. I alt var det åtte vinduer i skipet. Hovuddøra gikk inn fra våpenhuset i vest, i tillegg hadde huset to dører til, på langveggane i sør og nord slik at gangene fra dørene dannet et kors. Vinduene var todelte med et par omganger tømmer mellom øvre og nedre del. Kor og våpenhus var i tilbygg til det åttekantede skipet og var like brede som henholdsvis østlig og vestlig ende av skipet. Ifølge Måseide var det Peder Thams Buschmann, sogneprest i Hareid og Ulstein, som laget tegniner til bygget. Han skal også ha laget en modell.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Hareid kyrkje gjennom 100 år|etternavn = Måseide|fornavn = Per|utgiver = Hareid sokneråd|år = 1977|isbn = |utgivelsessted = Hareid|sider = |kapittel = }}</ref> 

Midt i kirkerommet sto to søyler ("kronstaver") som støttet tak og tårn. Råbygget kom opp i 1807 og alter og prekestol kom i 1808. Deretter stanset arbeidet opp til 1820. Kirken ble innviet 25. juni 1820 av biskop Pavels. I tillegg til presten Buschmann arbeidet [[Andreas Landmark]] for å få kirken ferdig. Landmark fikk også tak i et par gamle og sjeldne kunstverk i Stavanger.<ref name="Haddal" /> Landmark fikk også tak i en prekestol med årstallet 1576.<ref name=":0" /> Biskop Neumann besøkte stedet i 1824 og mente det var den smukkeste landskirke han hadde sett.<ref>Bjørn M. Siem: Kirkeliv og kirker. ''Møre og Romsdal''. Oslo: Gyldendal, 1977.</ref>

Den ble tatt i bruk i 1807 og sto i omtrent 70 år. Da hadde den begynt å sige og man fant det best å bygge ny. Bygget skal ha tjent som modell for [[Haram kirke]].<ref name="Ekroll 2012"/>