Redigerer Harald Harefot (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Faderskap ===
[[Fil:Knut syni.jpg|right|thumb|Knut den mektige, konge av England og Danmark, og hans sønner Harald Harefot og Hardeknut.]]
''[[Den angelsaksiske krønike]]'' skrev at det ble sagt at Harald var sønn av kong Knut og Ælfgifu av Northampton, «skjønt det var ikke sant». Kronikøren [[Florence av Worcester]] på 1100-tallet utdypet dette emnet ved å hevde at Ælfgifu ønsket å ha en sønn med kongen, men var ikke i stand til det, og i det skjulte overtok hun et nyfødt barn fra fremmede og lot som hun hadde født det. Harald var etter sigende en sønn av lappeskomaker, mens hans bror Svein var uekte sønn av en prest. Hun bedro Knut til å anerkjenne begge barna som sine.

Disse ryktene er høyst sannsynlig ikke riktige, men bevisst baktalelse fremmet av [[Emma av Normandie]], den andre hustruen av Knut, rival av Ælfgifu, og som kjempet for å fremme sin egen sønn Hardeknut.<ref name="Cawley">Cawley, Charles (2010): [http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLAND,%20AngloSaxon%20&%20Danish%20Kings.htm#_Toc214769434 «Canute, King of England»], ''Medieval Lands database'', Foundation for Medieval Genealogy</ref><ref>O'Brien, Harriet (2006): ''Queen Emma and the Vikings'', s. 167</ref><ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 100, sitat: «Det er jo en mellemting en vandrehistorie og et ondsindet rygte»; s. 101, sitat: «Emma bekjæmpede Ælfgifu og hendes sønner med alle til rådighed stående midler. Måske fandt hun selv på begge historier.»</ref>

=== Arverett ===
Da Knut døde den 12. november 1035 var Haralds yngre halvbror Hardeknut, sønn av Knut og hans dronning Emma av Normandie, den lovmessige arvingen til tronene av både Danmark og England. Hardeknut var imidlertid ute av stand til å reise til sin kroning i England etter som hans danske kongerike var truet av invasjon av kong [[Magnus den gode|Magnus]] av Norge og kong [[Anund Jakob]] av [[Sverige]]. Englands stormenn, jarl Leofric og bortimot alle thegnene nord for Themsen og mennene ved flåten i London, fortrakk å innsette Harald Harefot midlertidig som regent eller som felles konge i og med vanskelighetene med Hardeknuts fravær, og til tross for opposisjon fra [[Godwin av Wessex|Godwin]], jarl av [[Wessex]], og dronningen selv, ble han til sist konge. Det er en del strid om de samtidige kildene, hovedsakelig ''Den angelsaksiske krønike'', om Haralds innledende rolle. Versjonene E og F av krøniken omtaler ham som regent mens de andre versjonene ham som medkonge.<ref name="Douglas">Douglas, David Charles (1964): [https://books.google.gr/books?ei=TtirT7LsMOml4gTEnZzOCQ&hl=el&id=zSJnMdalm1cC&dq=Harthacnut+%22poisoning%22&q=Harefoot#v=onepage&q&f=false ''William the Conqueror: The Norman Impact Upon England''], University of California Press, s. 163-164</ref><ref name="Gale">Owen-Crocker, Gale R. (2005): [https://books.google.gr/books?id=r8PeoPGdK_AC&pg=PA43&dq=%22Harefoot%22+illness&hl=el&sa=X&ei=XQGuT_3fBM2P4gS87cS_Cw&ved=0CEQQ6AEwAg#v=onepage&q=%22Harefoot%22%20illness&f=false ''King Harold II and the Bayeux Tapestry''], Boydell Press, s. 43-44</ref>

Knut hadde tre sønner: Svein, Harald og Hardeknut, skjønt ''[[Encomium Emmae]]'' beskrev Edvard og Alfred som hans sønner, men det er ikke riktig, de var tidligere sønner av hans dronning Emma som [[Æthelred II av England]] var far til, og således arveberettighet til den engelske tronen. Harald kunne kreve regentskapet eller kongedømmet ettersom han var den eneste av de fem som var tilstede i England i 1035. Hardeknut styrte i Danmark, og Svein endte også opp i Danmark etter å ha flyktet fra Norge. Edvard og Alfred levde i landflyktighet i Normandie. Harald kunne regjere i navnet til sine fraværende brødre, først og fremst Hardeknut, og med Emma som hans rival til regentskapet som mor til Hardeknut.<ref name="Howard"/>

''Den angelsaksiske krønike'' overså eksistensen av Svein, eller hans krav på tronen, noe historikeren Ian Howard betrakter som bevis på at de relative oppslagene i krøniken er upålitelige og ikke gir et fullstendig bilde. Det kan også være at Svein hadde en svak personlighet som heller ikke kommer fram i kildene, eksempelvis var han dominert av sin mor Ælfgifu da Knut sendte ham som regent av Norge. [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'' hevder at Svein og Hardeknut hadde blitt enige om å dele kongeriket mellom dem, en enighet som omfattet Danmark og (antagelig) England. Snorre siterer eldre kilder og kan ha bevart verdifulle detaljer.<ref name="Howard"/> Avtalen fikk uansett ikke noen betydning da Svein døde i 1035.