Redigerer Hans den yngre av Sønderborg (avsnitt)

== Biografi ==
Da Christian III døde i 1559 skulle hans besittelser i hertugdømmene deles mellom sønnene Frederik II, Hans og [[Magnus av Øsel|Magnus]]. Sistnevnte lyktes det å skaffe det sekulariserte fyrstedømme [[Saare-Lääne bispedømme|Øsel-Wieck]] i det nåværende [[Estland]]. De områdene av Slesvig og Holsten som Christian III hadde fått tildelt i 1544, skulle derfor kun deles mellom Frederik og Hans.  

Å være avdelt hertug, innebar for Hans at han nok bar hertugtittelen, men at han motsatt de andre hertuger ikke kunne delta i den politiske styring av hertugdømmene, og derfor ikke hadde innflytelse på hertugdømmenes finansielle og militære anliggender. 

Etter dronning Dorotheas død i 1571 oppsto det en langvarig strid mellom Hans og Frederik II om arverett til gamle kirkegods på Als og Ærø. Disse var opprinnelig blitt konfiskert av Christian III under reformasjonen. Frederik II mente at selv om Dorothea hadde eid kirkegodsene, tilhørte de kronen og var derfor ikke en del av Hans' arverett til [[hertugdømmet Slesvig]].  

Han var en typisk territorialfyrste, sterkt opptatt av ved arv og makeskifte å samle gods, så sønnene hans kunne få sitt eget lille hertugdømme. Han skal ha vært ualminnelig hard overfor sine undersåtter.<ref>[http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3105 Grænseforeningen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Hele livet strebet han etter en førerposisjon, som først kunne sies å gå i oppfyllelse flere hundre år senere, da hans etterkommere satte seg på flere av Europas troner.