Redigerer Hans Urs von Balthasar (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Hans Urs von Balthasar fom fra en velstående familie.{{tr}} Hans første utdannelse fikk han av [[benediktinerne]] ved deres klosterskole i Engelberg i det sentrale [[Sveits]]. Før han fullførte den videregående utdannelse ble han imidlertid flyttet av foreldrene til kollegiet Stella Matutina drevet av jesuittene i [[Feldkirch (Østerrike)|Feldkirch]] i [[Østerrike]].

===Jesuitt, prest===
Han studerte i [[Wien]], [[Berlin]] og [[Zürich]], og tok doktorgraden i tysk litteratur. I 1928 sluttet han seg til [[jesuittene]] og studerte teologi i [[München]] og [[Fourvière]] ([[Lyon]]). Balthasar ble ordinert i 1936. Han arbeidet i Basel som studentprest fra 1940. I Fourvière studerte han under [[Henri de Lubac]] og i Basel studerte han [[Karl Barth]]s teologi.

I 1944 grunnla Balthasar sammen med [[Adrianne von Speyr]] [[St. Johannes-instituttet]] og måtte forlate jesuittordenen i 1950. Det var etter konflikter med de konservative blant jesuittene, etter at han sa at Gud hadde kalt ham til å virke i Johannesfellesskapet.{{tr}} Dermed tapte han sin posisjon og rett til å undervise. Dette innebar at han fortsatt var prest, men var uten kirkelig tilforordning ([[inkardinasjon]]).

===Prest utenfor jesuittordenen===
Samtidig som han var direktør for St. Johannes-instituttet, tjenestegjorde han i [[Chur bispedømme]].

Likesom [[Karl Rahner]] og [[Bernard Lonergan]], to andre samtidige fremstående teologer, søkte han på kristen grunn å skape et intellektuellt møte av [[modernisme]]ns [[reduksjonisme]] og [[antroposentrisme]], i en streben etter å utfordre [[filosofi]]ens antagelser.{{tr}} I tilnærming, kildevalg og intresseområde var Balthasar en eklektiker.{{tr}} Et eksempel på dette er hans dialog med den reformerte teologen Karl Barth, hvis arbeider Balthasar var den første katolikk som analyserte.{{tr}} Enn mer kontroversiell var hans bok ''Mysterium Paschale'', i vilken han hevder at [[helvete]]t kan være tomt.{{tr}}

Hans [[trilogi]] i syv bind, ''Herrlichkeit, Theodramatik'' og ''Theologik'', behandler emnene teologisk estetikk, teistisk dramatikk samt forholdet mellomn [[kristologi]] og [[ontologi]]. Han har også skrevet om helgener og [[kirkefedre]], foretatt litterære analyser, og meget mere. Dertil medgrunnla han i 1972 det katolske teologiske tidsskriftet ''[[Communio]]'', med [[Joseph Ratzinger]], [[Henri de Lubac]] og [[Walter Kasper]].

Gjennom sine mange publikasjoner og virksomhet som foredragsholder åpnet han særlig den [[Patristikk|patristiske]] arven på nytt for teologien og den kristne tro.{{tr}}

Han ble utnevnt til [[Kardinaldiakon|kardinal]] av pave [[Johannes Paul II]], men døde i sitt hjem i Basel to dager før overleveringen av kardinalhatten og ble dermed aldri innsatt. Han var tiltenkt ''[[San Nicola in Carcere]]'' som [[tittelkirke|titteldiakonia]].