Redigerer Hans Gollnick (avsnitt)

== Biografi ==
Hans Gollnick gikk på [[Gymnasium Marienwerder]] og tok sitt ''[[abitur]]'' i 1911.<ref>[[Hans Dühring]]: ''Das Gymnasium Marienwerder. Von der Domschule zur Oberschule''. Ostdeutsche Beiträge aus dem [[Göttinger Arbeitskreis]], Bd. XXX. Hölzner Verlag, Würzburg 1964, s. 175.</ref> Han gikk inn i den tyske hær i 1912. 

===Militær===
=== Første verdenskrig===
Under [[første verdenskrig]] kjempet han i infanterienheter på Østfronten og deltok i [[Slaget ved Tannenberg (1914)|Tannenbergslaget]] i 1914 der han ble såret. Etter rekonvalesens kom han tilbake til [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] og tjenestegjorde hovedsakelig som bataljonsadjutant. Han mottok under krigen [[jernkorset]] av begge klasser.

===Mellomkrigstiden===
Etter krigen fortsatte hans militære karriere innen infanteriet i [[Reichswehr]]. Da [[2. Infanterie-Division]] ble organisert den 1. oktober 1934 ble Gollnick bataljonsbefalhavende i ett av infanteriregimentene. I oktober 1937 ble regimentet motorisert. I mai 1939 forlot han denne enheten, og fikk i stedet kommandoen over et motorisert regiment i [[20. Infanterie-Division]]. 

=== Annen verdenskrig===
Han ledet det nevnte regiment under [[invasjonen av Polen i 1939]]. Der var han den tyske kommanderende for du stridsvogner som den 1. september i [[trefningen ved Krojanty]] under [[slaget i Tucholaskogen]] kom i kontakt med polske kavalerister. Det som da skjedde ved dette ikke planlagte sammenstøtet vokste senere til den myte at polske kavalerister med plan og overlegg gikk løs med blanke sabler mot stridsvognene. Det polske og vellykkede kavaleriangrepet var mot infanterister; det ble avbrutt idet stridsvogner dukket opp. Det lyktes også i å oppholde de forvirrede tyske styrker og gav således tid til at noen polske enheter rakk å trekke seg tilbake. 

Han ledet også regimentet i felttoget i vest i 1940. 

Under forberedelsene før den tyske invasjon av [[Sovjetunionen]], [[operation Barbarossa]], ble Gollnick den 1. juni 1941 tatt ut av sitt regiment for i dtedet å bli plasert i befalsreserven. Samme dag ble han forfremmet til generalmajor og ansett som beredt til å lede større enheter enn regimenter. I oktober fikk han befalet over [[36. Infanterie-Division]] og kom frem til Ørtfronten og det pågående [[slaget om Moskva]]. Den 21. november 1942 fikk han [[Jernkorsets ridderkors]] for sin divisjons innsats i området omkring [[Rzjev]]. 

Den 2. august 1943 falt [[Hans Zorn]], befalshaver for [[XXXXVI. Panzerkorps]], og Gollnick fikk ta hans plass. Han mottok den 24. august eikeløv til sitt ridderkors for innsatser som befalshaver for 36. Infanteri-division. Han ledet korpset til midten av mars 1944 da han ble plassert i befalsreserven. Den 20. mai fikk han sitt neste kommandopost da han overtok [[XXVIII. Armeekorps]]. 

I oktober 1944 kjempet han med sitt korps i [[Litauen]] men klarte ikke å hindre de fremrykkende sovjetiske styrker fra å nå [[Østersjøen]], og dermed kunne de danne [[Kurlandslommen]]. Gollnicks korps trakk seg tilbake til havnebyen [[Klaipėda|Memel]]. Der ble de beleiret. Memel ble betraktet som en festning og Gollnick festningskommandant.

===Etter krigen===
Han var i britisk [[krigsfange]]nskap januar – februar 1946, og britene satte ham til å kommandere de store styrker tidligere tyske soldater i og i området rundt [[Flensburg]].