Redigerer Hans Ditlev Franciscus von Linstow (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han studerte tegning og maling ved [[Det kongelige danske kunstakademi]] i [[København]], samtidig med at han også studerte [[jus]]. Han avsluttet studiene i København i [[1812]] og reiste til [[Kongsberg]] der han i [[1812]]–[[1814]] var elev ved [[Bergseminaret]]. Han avsluttet ikke [[ingeniør]]offiserutdannelsen, men studerte i stedet [[arkitektur]] ved siden av. 

=== Karriere ===
Han arbeidet fra [[1814]] ved [[Christian Frederik]]s hoff og i tiden [[1815]]–[[1818]] var han regimentskvartermester og [[auditør]] ved det [[Akershusiske ridende jegerkorps]]. I tiden fram til [[1820]] var han [[auditør|brigadeauditør]] i [[kavaleri]]et og [[auditør|garnisonsauditør]] i [[Christiania]].

Linstow ga undervisning, først i gipsklassen, og i årene [[1822]]–[[1840]] i bygningslære ved [[Den kongelige tegneskole]] i Christiania. 

Linstow og [[Christian H. Grosch|Grosch]] var sentrale i utforming av den unge hovedstaden [[Oslo|Christiania]]. I [[1823]] fikk han oppdraget med å tegne [[Det kongelige slott]] i [[Oslo]], og han var med på å utforme [[Slottsparken]], herunder tegnet han [[Garden]]s vaktstue. Han hjalp også vennen [[Henrik Wergeland]] med byggingen av [[Grotten]]. Dette var blant de første hus i [[sveitserstil]]. Slottet ble bygget et stykke fra selve byen, og Linstow la i [[1838]] fram en reguleringsplan. Den innebar en byutvidelse, med en paradegate som skulle forbinde Slottet med byen. Hovedaksen ble den gata som senere skulle få navnet [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]. Gaten fikk først navnet Slottsveien, og Linstow planla kvartaler med bebyggelse på begge sider av gaten mellom Slottet og [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]]. Midtveis tegnet han inn en kvadratisk plass med fontene, og den skulle omgis på alle sider med offentlig bebyggelse, bl.a. Universitetet og Stortinget. Bare Universitetet og Universitetsplassen, tegnet av Grosch, ble til etter Linstows plan. Linstow regulerte også veiene rundt Slottsparken, [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] og [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]. I Wergelandsveien 15 oppførte han omkring 1846 sin egen bolig, et trehus i sveitserstil i en hage. Det ble revet 1955 for å gi plass til ''Lektorenes Hus''.

Linstow og Grosch utarbeidet også tegninger som grunnlag for et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige [[Brannen i Grue kirke]]), og i 1831 hadde han en samling mønstertegninger for kirkebygg klar.<ref>http://nkl.snl.no/Hans_Ditlev_Franciscus_Linstow lese 26.01.2014</ref> I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker. Rundt 80 kirker ble oppført rundt i landet med utgangspunkt i disse tegningene. Tilsvarende mønstertegninger ble brukt for prestegårder. Flere [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede kirker]] i Agder ble oppført etter Linstows tegninger.

På oppfordring fra [[I.C. Dahl]] kom [[Heinrich Ernst Schirmer]] til Norge, hvor Schirmer ble Linstows assistent.

I [[1885]] ble [[Linstows gate (Oslo)|Linstows gate]] i Oslo sentrum oppkalt etter ham. Den går fra Wergelandsveien ved hjørnet der hans eget hus lå til [[Sven Bruns gate (Oslo)|Sven Bruns gate]].