Redigerer Han som elsket livet (avsnitt)

== Handling ==
Vincent har utdannet seg til [[prest]], akkurat som sin far. Men kirken mener at Vincent er uegnet til dette embedet, og plasserer ham i et veldig fattig gruve-samfunn. Her blir han straks dypt oppslukt av gruve-arbeidernes situasjon, og begynner å skissere deres daglige liv. Men de religiøse lederne liker ikke hans nye tilnærming til samfunnet, og de rynker på nesen over hans sosiale aktivisme og omsorg for de fattige. Han vender deretter hjem til farens hus.

En kvinne han elsker dypt (hans egen [[kusine]]) avviser ham, på grunn av hans manglende evne til å forsørge seg selv økonomisk. Den forelskede Vincent følger etter henne til familiens hjem, hvor han holder hånden sin over en [[stearinlys]]-flamme for å bevise sin hengivenhet. Men han oppdager at hun blir kvalm av ham, og aldri ønsker å møte ham igjen. Vincent begynner senere å tegne. Hans fetter Anton Mauve gir ham maling og andre kunstner-materialer, og oppfordrer ham til å male. Hans bror, Theo van Gogh, gir ham også økonomisk og moralsk støtte for å begynne som kunstner. 

Etter farens dødsfall reiser Vincent til [[Paris]] sammen med Theo, hvor han oppdager [[Impresjonisme|impresjonister]]. Men Theo orker ikke lenger å bo sammen med ham, og Vincent reiser til solfylte [[Arles]] i Frankrike. Paul Gauguin (som han møtte i Paris) reiser sammen med ham dit, og en stund er livet bra. Men han kommer ikke godt overens med Gauguin og de krangler ofte, hvoretter Vincent kutter av sitt eget øre. Vincent begynner også å oppleve [[hallusinasjon]]er og anfall, før han frivillig legger seg inn på en [[psykiatrisk institusjon]]. Senere, med Theos hjelp, forsøker Vincent å gjenoppta malingen.