Redigerer Halvgud (avsnitt)

== Greske halvguder ==
Ettersom gudene i [[antikken]]s [[Gresk mytologi|greske religion]] er meget menneskelike spiller halvguder en betydningsfull rolle i mytologien. En del av den dualistiske rollen til greske helter ga opphav til den moderne oppfattelsen av konseptet halvgud, et gjentatt tema i fortellingen om heltenes fødsel er nettopp deres tosidige opphav hvor den ene av foreldrene er dødelig og den andre udødelig. 

Heltens mor greier å lyve for kongen og guden i løpet av den samme natten (som med mor til [[Thesevs]]) eller bli besøkt i sengekammeret av en gud (som [[Danaë]], mor til [[Persevs]]), og sæden til to fedre som blandes i [[livmor]]en. Således har heltene overgangskvaliteter som ga dem stor styrke og muligheten til krysse terskelen mellom verdene til de levende og de døde, og likevel reise trygt tilbake, og være overmenneskelig eller oversanselig formidler etter deres død mellom det menneskelige og det guddommelige.<ref>Ruck, Carl A.P. & Staples, Blaise Daniel (1984), part 3; Kerenyi (1959)</ref>

[[fil:Sandro Botticelli - La nascita di Venere - Google Art Project - edited.jpg|thumb|''Venus' fødsel'', av [[Sandro Botticelli]] ca. 1485–1486.]]
Det faktum at mannlige guddommer i greske myter hadde langt flere kjente barn med vanlige mennesker enn med kvinnelige gudinner kan bli tilskrevet at det mannsdominerte greske samfunnet ble reflektert i deres religion. Hovedsakelig Zevs og [[Poseidon]] hadde tallrike affærer med dødelige kvinner. Zevs prøvde å holde dette skjult for sin himmeldronning [[Hera]] som fremsto som svært sjalu når hun ble oppmerksom på utroskapet. Kvinner var forventet å forbli lojale overfor sine ektefeller mens mennene nærmest ble forventet å ha tallrike elskerinner. Flertallet av halvgudene i greske myter ble født på jorden av menneskelige mødre framfor i [[Olympen]] av gudinner.

Disse hybridgudene var sterkere, modigere, og raskere enn andre dødelige, som utførte overmenneskelige dåder som var mulig utelukkende på grunn av deres guddommelige opphav. De dro ut i verden for å vise sin tapperhet, ofte i kamp med store monstre eller udyr, med den hensikt å gjøre sine navn kjent. Andre, som [[Herakles]] (Herkules), ble kjent for å gjenvinne sin tapte ære. [[Thesevs]] kjempet for å redde sitt hjemland, ettersom han drepte monsteret [[Minotauros]] (halvt menneske, halvt okse) for å stoppe den årlige ofringen av mennesker fra [[Athen]] til dyret.

Zevs ble far til mange helter som et resultat av sin kurtisering av menneskelige kvinner, og etter døden ble disse halvgudene gitt særskilt ære, særlig de grekere som hevdet å være deres etterkommere, og som således kunne hevde at de spesielt hadde gudenes beskyttelse og gunst («Gud er med oss»). Opphøyelsen av helter var en del av [[Ktoniske guder|ktoniske ritualer]] i den greske religion. Slike halvguder var alltid dødelig, men var levde framtredende blant mennesker og en del hadde uvanlige krefter. Et unntak var Herakles, som ble akseptert i tidens løp til å bli opptatt blant gudene.