Redigerer Hallvard Trætteberg (avsnitt)

== Bakgrunn og arbeid ==
Trætteberg hadde [[universitet]]sstudier, men ikke avsluttende universitetseksamen. Han gikk på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], deltok på [[Statens høstutstilling]] 1934 og 1945-48, samt har etterlatt seg mange naturalistiske malerier. Han ble 1924 ansatt i [[Riksarkivet]] der han i 1940 ble [[arkivar|førstearkivar]] og fungerte som sakkyndig i heraldikk for [[konge]], [[regjering]], [[departement]]er, [[den norske kirke|kirken]], [[Den Kongelige Mynt]], [[forsvaret]], [[fylkeskommune]]r og [[kommune]]r. 

Trætteberg var den sentrale person i norsk [[heraldikk]], både som fagmann i [[Riksarkivet]] og som kunstner. Han var sentral ved fastsettingen av [[riksvåpen]]et i [[kongelig resolusjon]] [[19. mars]] [[1937]], og utformet normaliserte utgaver av riksvåpenet i [[heraldisk stil|flatestil]] til bruk på trykksaker og i andre gjengivelser av riksvåpenet. Fra ca. 1930 gjennomførte han en fornyelse av [[offentlige våpen]] med en avgjørende vekt på bruk av flater og [[figur]]er i [[silhuett]] eller omriss, samtidig med en sterk forenkling av våpenfigurene og god utfylling av [[Skjold (heraldikk)|skjold]]flaten. 

Trætteberg er opphavsmann til nesten 50 våpen for norske [[fylkeskommune]]r og [[kommunevåpen|kommuner]], en del militære [[fane]]r, [[krone]]r og [[monogram]]mer, samt [[segl]] blant annet for [[biskop]]er. Han skrev en rekke redegjøringer, avhandlinger og bøker om heraldikk. Han skrev også norske avsnitt om mange heraldiske emner i [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], samt artikler i andre [[leksikon|leksika]]. Hans heraldiske kunst ble i 1975 presentert på en stor utstilling i [[Kunstnernes Hus]], Oslo, som det finnes en detaljert [[katalog]] fra («Hallvard Trætteberg – Offentlig heraldikk i Norge 1921-1975 – Våpen flagg segl symboler»). Han var også medlem av pregutvalg for Norges Banks mynter.

«Med sin videnskapelige legning forenet med kunstnerisk begavelse og sterk formsans hadde Trætteberg de beste forutsetninger for med tiden å skape moderne norsk heraldikk av en slik kvalitet at han ble en institusjon i seg selv på området», skrev [[Thorsten Eken]].<ref>Aftenposten 27.11.1987 s. 13</ref>

Trætteberg søkte avskjed fra sitt embete som førstearkivar i 1966. Han var ridder 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av [[Norsk Heraldisk Forening]] og medlem av [[L'Académie Internationale d'Héraldique]].

Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975), en søster av [[Helge Ingstad]].