Redigerer Hallfrid Christiansen (avsnitt)

==Karriere==
Hallfrid Christiansen fikk aldri noen fast stilling ved universiteta i [[Oslo]] eller [[Bergen]]. Hun holdt en rekke forelesninger ved universiteta i emner med tilknytning til norske dialekter. Ved siden av undervisninga veileda hun hovedfagsstudenter og skreiv flere vitenskapelige artikler for nordiske og ikke-nordiske vitenskapelige tidsskrift. Av arbeidene hennes er trolig lærestoffet om norske dialekter (tre hefter utgitt [[1946]]–[[1948]]) det mest kjente.

Christiansen vikarierte i professoratet i allmenn lingvistikk for [[Alf Sommerfelt]] i åra [[1941]]–[[1943]], og for professor [[Carl Borgstrøm]] i ”det propedevtiske kursus” i allmenn lingvistikk høsten [[1957]]. 

Faghistorikerne har pekt på to forhold som kan være årsaken til at Christiansen aldri fikk fullt innpass i det språkvitenskapelige miljøet. Det ene er at hun på flere måter sto for et faglig tradisjonsbrudd. Hun fulgte ikke den [[junggrammatiske]] linja som var den rådende i norsk målføregransking i [[mellomkrigstiden|mellomkrigstida]], men så i stedet til det [[strukturalistiske]] paradigmet. Det andre som kan ha hindra Christiansen i få en fast vitenskapelig stilling, var at hun beskjeftiga seg med nordnorske språkforhold. Dette gikk også imot tradisjonen, som gjerne holdt nordnorske dialekter utenfor fordi de ikke var egna til å påvise de båndene som kunne dokumentere linjene tilbake til [[gammelnorsk]] tid.

Hallfrid Christiansen blei medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i [[1950]].