Redigerer Halikarnassos (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidligste historie ===
Stedet som utgjør Halikarnassos har lang historie. [[Arkeologi]]ske utgravninger viser menneskelig bosetning tilbake til minst rundt 1200 f.Kr. Mange sivilisasjoner har hatt sitt hjem her.<ref name="Bodruminfo">{{Kilde www |url=http://www.bodrum-info.org/English/history/index.htm |tittel=«Bodrum in ancient times» |besøksdato=2013-01-01 |arkiv-dato=2012-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120728003801/http://www.bodrum-info.org/English/history/index.htm |url-status=død }}</ref> Opprettelsen av byen hviler på flere tradisjoner, den fremste er at den ble opprettet som en [[Dorere|dorisk]] koloni, og figurer på mynter med avbildninger av [[Medusa]], [[Athene]], [[Poseidon]] eller [[trefork]]en, støtter uttalelsen at moderbyene var [[Troizen]] og [[Argos]] på [[Peloponnesos]].<ref name="Britannica">[http://www.1911encyclopedia.org/Halicarnassus «Halicarnassus»]   {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/Halicarnassus |date=20130701013437 }}, ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref> Historikeren [[Herodot]], som selv var født i Halikarnassos i 484 f.Kr., uttalte at dorerne grunnla byen. Likevel har det nok vært flere folkeslag involvert, blant annet de stedegne folkene [[Karia|kariere]] og [[lelegere]] som allerede var i sørvestlige [[Anatolia]] da de gresktalende innvandrerne kom dit. Disse folkene blandet seg med den gresktalende.<ref name="Oxford">Steadman, Sharon R. & McMahon, Gregory (2011): [http://books.google.no/books?id=7ND_CE9If3kC&pg=PA23&dq=Halicarnassus+%2B+Carian+name&hl=no&sa=X&ei=huXiUPTQBOLm4QSjjYHwCA&sqi=2&ved=0CDoQ6AEwAA#v=onepage&q=Halicarnassus%20%2B%20Carian%20name&f=false ''The Oxford Handbook of Ancient Anatolia: (10,000-323 BCE)''], Oxford University Press, s. 22-23</ref>

[[Fil:herodotusstatue.JPG|thumb|[[Herodot]] er æret med en statue i sin fødeby Halikarnassos (dagens [[Bodrum]]).]]
[[Homer]] forteller at kariere hjalp til med å forsvare [[Troja]].<ref name="Bodruminfo"/> Innbyggerne synes å ha akseptert Anthes, en sønn av Poseidon, som deres legendariske grunnlegger, slik [[Strabon]] har nevnt, og de var stolte av tittelen ''Antheadæ''. Herodot hevdet vagt at ved et tidspunkt var hele vestkysten av Anatolia ([[Mysia]], [[Lydia]] og [[Karia]]) befolket av ett [[Etnisitet|etnisk]] folk som var inndelt i tre «brødrefolk», skjønt de to fremste byene i Karia ([[Milet]]os og Halikarnassos) hadde opplagt ulik etnisk sammensetning da den anatoliske vestkysten snakket tre særskilte gresk [[dialekt]]er, oppblandet med lokalbefolkningens språk.<ref name="Oxford"/><ref>''[[Iliaden]]'' hevdet at Miletos var betraktet som jonisk gresk av Herodot, mens Halikarnassos, som ikke er nevnt i ''Iliaden'', ble bedømt av Herodot som dorisk.</ref> To inskripsjoner fra Halikarnassos fra 400-tallet var på [[Jonisk|jonisk gresk]], ikke [[dorisk|dorisk gresk]], hvilket indikerer at byen hadde en mangfoldig eller endret etnisk sammensetning, og muligens årsaken til at byen ble ekskludert fra de hendelser i de doriske byene i nabolaget. Både kariske og greske navn opptrer sammen i inskripsjoner, noe som igjen støtter at byen besto av en etnisk sammensatt befolkning.<ref name="Oxford"/>

Fra tidlig av ble Halikarnassos medlem av [[det doriske hexapolis]] (seks byer) som også omfattet [[Kos]], [[Knidos]], [[Lindos]], [[Ialysos]], [[Kameiros]] (de tre siste på [[Rhodos]]), men ble senere utelate fra forbundet. Den grunnleggende årsaken var antagelig langt mindre trivielt enn den som er oppgitt, men kan ha vært den utløsende grunnen: medlemmene av forbundet deltok i felles festival, de triopiske leker i nærheten av Knidos, og Herodot forteller at en Agasikles tok hjem til Halikarnassos en pris som han hadde vunnet, men istedenfor å dedikere den slik skikken var til [[Apollon]]s tempel, tok han prisen med til sitt eget hjem.<ref>[https://www.gtp.gr/LocInfo.asp?IncludeWide=&InfoId=64&Code=EGRSDO41RODROD00090&PrimeCode=EGRSDO41RODROD00090&Level=10&PrimeLevel=10&LocId=11531&Entity=766 ''Ancient literary sources'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, www.gtp.gr</ref>

Tidlig på 400-tallet f.Kr. ble Halikarnassos underlagt herredømmet til dronning [[Artemisia I av Karia|Artemisia]].<ref>[https://runeberg.org/nfbb/0060.html Artemisia] i ''Nordisk familjebok'' (2. opplag, 1904)</ref> Artemisia var innfødt av byen, ble gift med en konge av Halikarnassos, hvis navn har gått tapt, og antagelig døde han kort tid etter, og deretter tok Artemisia selv tronen i egen rett som dronning. Halikarnassos' fremste fiende, øya [[Rhodos]], grep anledningen til å angripe byen da de mente at den var ledet av en svak kvinne. Artemisia viste seg som en dyktig militær strateg, lokket angrepet fra Rhodos i en felle og beseiret dem. Artemisia allierte seg deretter med [[Xerxes I av Persia]], og deltok med perserne i [[slaget ved Salamis]] i [[480 f.Kr.]] Her sto [[Perserriket|Persia]] og dets allierte opp mot et forbund av greske bystater, og hvor Artemisia sto fram som den første kjente kvinnelige kommandant som førte befalet av egen flåte.<ref>Kuhlman, Erika A. (2002): [http://books.google.no/books?id=VvmRG0f160MC&pg=PA30&dq=Artemisia+%2B+Halicarnassus&hl=no&sa=X&ei=wu7iUKrSLYzP4QThtoCADg&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=Artemisia%20%2B%20Halicarnassus&f=false ''A to Z of Women in World History''], Infobase Publishing, s. 30</ref> Seieren ble gresk, og Xerxes som vurderte slaget fra land, skal ha bemerket at Artemisia var det eneste av hans folk som bidro positivt etter å ha ødelagt ni athenske [[trirem]]mer: «Mine menn har blitt kvinner, og mine kvinner har blitt menn».<ref>Herodot: ''Historier'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=8.88.1 VIII, 88]</ref>

Om Pisindalis, hennes sønn og etterfølger, er det lite som er kjent. Etter perserkrigene gikk Halikarnassos inn i [[Det athenske sjøforbundet]]. Den neste som hadde makten i byen var tyrannen [[Lygdamis]]. I 457 f.Kr. var det et forsøk på et opprør mot ham, og en av opprørerne som ble drept var poeten [[Panyassis]]. Hans nevø, eller kanskje en yngre fetter, var [[Herodot]], den senere berømte historikeren. I løpet av opprøret (rundt 457 f.Kr.). ble Herodot tvunget til å flykte til Samos, antagelig begynnelsen på hans mange reiser.<ref name="Polis">[http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/937710 «Greek Asia Minor's Polis of Halicarnassus»] {{Wayback|url=http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/937710 |date=20080914032153 }}, ''The Hellenic World''</ref>

=== Hekatomnos' dynasti ===
[[Kongefreden]] en allianse som ble beseglet mellom [[Persia|perserkongen]] og [[Sparta]] i [[386 f.Kr.]] førte til Halikarnassos havnet under Perserriket. [[Hekatomnos]], konge av Karia, ble persisk [[satrap]]. Han styrte fra 404 f.Kr. til 358 f.Kr. og etablert sin slekt som kongelig dynasti. Han etterlot seg tre sønner: [[Maussolos]], [[Idrieus]], og [[Pixodaros]] – og alle sønnene etterfulgte ham. Han hadde også to døtre, [[Artemisia II av Karia|Artemisia]] og [[Ada av Karia|Ada]], gift med sine brødre, Maussolos og Idrieus.

Maussolos flyttet sin hovedstad fra [[Milas|Mylasa]] til Halikarnassos. På denne tiden hadde byen en økonomisk vekst, basert på handel, seiling og båtbygging.<ref name="Bodruminfo"/> Opprinnelig var byen omgitt av Zephyrion i øst på en egen øy, og hvor grekerne først hadde bosatt seg, og Salmakis i vest hvor karierne og muligens de tidligere lelegerne hadde levd. Mellom disse lå nekropolis. Handelen ble gjort ved Agora ved havnen.<ref name="Polis"/>

[[Fil:The maussolleion model dsc02711-miniaturk nevit.jpg|thumb|Modell av mausoleet i Halikarnassos på Miniatürk, [[Istanbul]]]] 
Maussolos bygget om byen og utvidet den betydelig. Han fraktet inn folket fra flere av landsbyene rundt og byde boliger for dem. Den nye byen ble sentrert rundt havnen, noe som ga den utforming som et gresk teater med sin sirkulære, innesluttede havn (λιμην κλειστός) og med byen selv som steg opp ved høyden bakenfor. Hans arbeidere gjorde havnen dypere og benyttet overskuddet til å bygge en undervannsmolo som bølgebryter foran havnen. I selve byen ble vegene og plassene brolagt i en byplanlegging som hadde en utforming i rette vinkler. Hovedgaten var 10 ''stadia'' (rundt 1,76&nbsp;km) lang. Rundt byen ble [[forsvarsmur]] reist, rundt 6&nbsp;km lang.<ref name="Polis"/> På den ene siden av havnen, på øya Zephyria, ble det reist et stort befestet palass, posisjonert til å ha utsikt både mot havs som mot innlandet, mulige retninger som en eventuell fiende kunne angripe. Det ble også bygd brønner og vakttårn som en del av forsvarsverket, men også et [[teater]] i [[Gresk arkitektur|gresk stil]] og [[tempel]] for krigsguden [[Ares]].

Maussolos og deretter Artemisia benyttet store mengder av skattepengene til å utsmykke byen. De bestilte statuer, og reiste templer og bygninger i skinnende [[marmor]]. Da Maussolos døde i 353 f.Kr, begynte hans hustru, søster og etterfølger Artemisia byggingen av en storstilt minnesmerke etter ham, plassert sentralt på en høyde midt i byen. Hun døde selv i 351 f.Kr., av sorg ifølge [[Cicero]],<ref>Cicero: '' Tusculan Disputations'' 3.31</ref> I henhold til [[Plinius den eldre]] fortsatte arbeidet av arbeiderne på gravmonumentet etter hennes død, «ettersom det var samtidig et minnesmerke av hans egen berømmelse og av skulptørenes kunstart»,<ref>[http://users.sch.gr/zprountz/The%207%20wonders5.htm «The Mausoleum»], ''The Seven Wonders of the World''</ref> og fullførte det i 350 f.Kr. Dette gravmonumentet til Maussolos ble kjent som «[[mausoleum]]», hvilket ga opphav til dette ordet, og ble et av [[Verdens syv underverker|de syv underverker]] i den antikke verden. [[Mausoleet i Halikarnassos]] var ca. 140 meter i høyde og omgitt på alle fire hjørnene av 36 marmorsøyler, ni på hver av de fire sidene. Disse ble prydet med [[skulptur]]elle [[relieff]]er gjort på hvert hjørne av fire kjente greske [[skulptør]]er.

Hennes bror Idrieus etterfulgte Artemisia og han ble igjen etterfulgt av sin hustru og søster Ada da han døde i 344 f.Kr. Ada ble veltet av tronen av sin bror Pixodaros i 340 f.Kr. Da han døde i 335 f.Kr. var det hans svigersønn, en perser ved navn [[Orontobates]], som mottok posisjon som [[satrap]] av Karia fra den persiske kongen [[Dareios III av Persia|Dareios III]]

=== Aleksander den stores erobring ===
[[Fil:Turkey.Bodrum003.jpg|thumb|Levninger av Halikarnassos' forsvarsmur i dag.]]
Etter at Ada var blitt avsatt av sin bror Pixodaros forsøkte han å tilpasse seg den nye stormakten i Hellas, [[kongeriket Makedonia]]. Ada trakke seg tilbake til festningen [[Alinda]] (Ἄλινδα) i nordlige Karia.<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/alinda-e12219160 Alinda], Brills Reference</ref> Orontobates lot [[Memnon av Rhodos]], den greske hærføreren av de greske leiesoldatene i persisk tjeneste, gjøre Halikarnassos til en av sine baser for å stå imot angrep fra [[Aleksander den store|Aleksander]], Makedonias nye hersker. Aleksander gikk inn i Karia i [[334 f.Kr.]], året etter at Pixodaros var død. Ada unngikk å få Alinda erobret ved å overgi seg og formelt adoptere Aleksander som sin sønn, noe som skaffet ham sympati blant de andre byene i Karia. Som motytelse anerkjente han henne som dronning av Karia, og i henhold til [[Strabon]] kommanderte hun de kariske styrkene ved beleiringen av Halikarnassos.<ref name="Polis"/>

Erobringen av Halikarnassos høsten 334 f.Kr. viste seg å bli vanskelig da byens forsvarsmurer var i utmerket stand. Den persisk flåten lå i havnen, og byen hadde en sterk garnisonen av både persiske og greske leiesoldater ledet av Memnon. Aleksander måtte vente til ha fikk tilsendt en ny oppfinnelse, [[katapult]]er, i angrepet på byen, noe som førte til store ødeleggelser. Et problem var at Aleksander ikke hadde en flåte, mens perserne kunne skaffe nye forskninger sjøvegen. Å sulte ut byen var ikke mulig og storme murene var også vanskelig. Da Aleksander forsøkte et overraskelsesangrep mot nordmuren, angrep Memnons styrker fra Myndosporten mot makedonernes høyre flanke, og kun disiplinen til Aleksanders veteraner forhindret katastrofe. Likevel lyktes et makedonsk angrep gjennom dalen på høyre side, og [[akropolis]] og den nedre byen ble erobret etter voldsom strid. Memnon satte byen i brann da han ikke kunne stå imot lengre. Festningen på Zephyria holdt fortsatt stand ytterligere et år, og samtidig hadde Aleksander tapt flere måneder, mens det strategiske initiativet gikk over til [[Dareios III av Persia]] som kunne samle en hær i øst.<ref>[http://www.livius.org/ha-hd/halicarnassus/halicarnassus_siege.html «The Siege of Halicarnassus (334 BCE)»], ''Livius.org''</ref> Aleksander ga styret av byen tilbake til Hekatomnos' dynasti, representert ved Ada, mens han selv var blitt hennes arving.

=== Senere historie ===
[[Fil:The theatre of ancient Halicarnassus, built in the 4th century BC during the reign of King Mausolos and enlarged in the 2nd century AD, the original capacity of the theatre was 10,000, Bodrum, Turkey (16456817694).jpg|thumb|Levningene av teateret i Halikarnassos. I bakgrunnen utsikt over havnen.]]
Ikke lenge etter beleiringen mot borgerne i Halikarnassos et [[gymnasion]] som gave fra den [[Hellenisme|hellenistiske]] [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], og byen bygde til hans ære en stoa. Etter erobringen var byen helt ødelagt, og selv om den reiste seg igjen, fikk den aldri tilbake den betydning den hadde tidligere. [[Cicero]] skrev langt senere at den var bortimot forlatt.<ref name="Britannica"/>

Halikarnassos er nevnt i ''[[Første Makkabeerbok]]'' <ref>''Første Makkabeerbok'' 15:23</ref> som blant de byene som konsul Lucius sendte brev til angående et forbund mellom [[Roma]] og den [[Jødedom|jødiske]] ypperstepresten Simon.<ref name="Catholic">[http://www.newadvent.org/cathen/07117a.htm «Halicarnassus»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> [[Romerriket|Romerne]] ga senere den [[Jøder|jødiske]] kolonien tillatelse til å bygge en [[synagoge]] ved kysten.<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'' XIV, x, 23</ref> I [[Kristendommen|kristen tid]] fortelles det om tre biskoper fra byen: en som ble sendt til [[konsilet i Kalkedon]] i [[451]] e.Kr., en som i [[536]] ble fordømt for [[aftartodoketisme]], og en som i [[553]] ble sendt til [[andre konsil i Konstantinopel]].<ref name="Catholic"/><ref>Michel Le Quien: ''Oriens Christ.'', I, 913</ref> Ved [[andre konsil i Nikea]] i 787 var bispesetet også representert, men med diakon.<ref name="Catholic"/>

[[Malteserordenen|Johanniterridderne]] fra [[Rhodos]] tok Halikarnassos i besittelse i 1402, og oppførte på begynnelsen av [[1400-tallet]] på halvøya ved havnens østside en [[festning]] tilegnet [[Apostelen Peter|den hellige Peter]], ''Petronion'', derav det nåværende navnet [[Bodrum]]. For å bygge festningen benyttet man Mausollos gravmonument som steinbrudd, og hvor marmorblokkene ble anvendt i festningsmuren, delvis brent til [[kalk]]. På begynnelsen av [[1500-tallet]] falt byen inn under [[Det osmanske rike]].