Redigerer Halden lærerhøgskole (avsnitt)

== Etablering av en lærerutdanning i Halden i 1963 ==

Etter 2. verdenskrig fikk man en sterk utbygging og samordning av skoleverket. Den raske utviklingen innen arbeidslivet krevde høyere utdannet og mer spesialisert arbeidskraft. Et resultat av dette var at man fikk lærermangel. Tradisjonelt var det gjerne barn av bønder eller lærere som jobbet i læreryrket. Samordningsnemnda for skoleverket, som ble etablert etter krigen, mente man måtte rekruttere flere lærere fra industriarbeidermiljøer i byene.  Det var også svært skjev geografisk rekruttering. I 1938 kom over tredjedelen av studentene i lærerskolen fra de fire vestlandsfylkene, mens Oslo og fylkene rundt Oslofjorden var svært svakt representert. Utover 1950-tallet var det ikke lenger nok å øke kapasiteten ved eksisterende institusjoner. Man måtte også etablere nye institusjoner. Det ble etablert Statens læreskoleklasser i Oslo (1945), i Bodø (1951), i Bergen (1953), i Stavanger (1954), på Eik ved Tønsberg (1958) og i Trondheim (1959). Dette økte kapasiteten i antall uteksaminerte lærere fra 3486 i perioden 1950-54 til 4710 i perioden 1955-59. Dette var allikevel ikke nok og da man i 1962 foreslo å øke tallet til 6000 så var turen kommet til Halden og Østfold. Ifølge lærerutdanningsrådet burde de nye studieplassene primært fordeles «ut fra landsdelshensyn, slik at hvert fylke eller landsdel så vidt mulig har sin lærerskole». (Solerød 2003a).

I denne situasjonen var det derfor kanskje ikke så overraskende at Østfold fylkesskolestyre tok opp spørsmålet om lærerskole i Østfold i møtet 22. februar 1962. Fylkesskolestyret henvendte seg til Oslo skoledirektør (som også var skoledirektør for Østfold fylke) som tok opp saken med departementet som var meget interessert. Allerede 14.april 1962 hadde «Komiteen for lærerskole i Haldendistriktet» konferanse med statssekretæren i Kirke- og Undervisningsdepartementet. Departementet ga beskjed om at de fra høsten 1963 ønsket 4 klasser på 2-årig linje og 1 klasse på 4-årig linje. Fristen for å behandle en søknad var i 15.-20. mai. Dette gjorde at lærerskolekomiteen brukte bare 3 uker på å utarbeidet et forslag om plassering av permanent lærerskole i Haldendistriktet. Når lærerskolekomiteen klarte å gjøre dette på så kort tid så henger dette sammen med at man kunne bruke erfaringer fra etablering av lærerskolen på Eik i Vestfold som ble opprettet i 1958 (Solerød 2003b).

Fylkesmannen i Østfold anbefalte at skolen ble lagt til Haldendistriktet. Tilbudet herfra var det eneste som inkluderte tilfredsstillende midlertidige lokaler. Dette lot seg løse i Haldendistriktet fordi de tre kommunene (Halden, Berg og Idd) samarbeidet effektivt. I tillegg var en ferdig med å bygge en ny skole som man kunne omdisponere i noen år fremover (Solerød 2003b).

3. oktober 1962 kunne Halden Arbeiderblad formidle den gledelige nyheten at en av de nye lærerskolene var foreslått plassert i Haldendistriktet. I budsjettproposisjonen (St.prp nr.1 1962-1963) står det at departmentet tenker seg at begge de to nye skolene skal få 5 klasser hver fra høsten 1963. Og så skulle man få ta opp 5 klasser til fra høsten 1964. 1. desember 1962 kom saken opp under stortingsforhandlingene og her vedtok et enstemmig Storting at det skulle etableres lærerskole i Halden. Den 16.lærerskolen i landet (Solerød 2003b). Man håpet ved de nye skolene å få et godt utvalg av søkere som ikke ville ha blitt trukket til lærerutdanningen uten at skolen lå på hjemstedet.

Stortinget vedtok derfor enstemmig at den ene av disse skolene skulle legges til Halden med oppstart i 1963. Halden lærerskole startet opp i Halden yrkesskoles nybygg på Porsnes. I brevet fra departementet hadde de festet seg ved Strupeområdet som tomt for bygging av ny skole. På nyåret 1966 tok imidlertid tomtespørsmålet e ny vending. Departementet ba rådmannen i Halden om befaring på Remmen for å vurdere dette som tomtealternativ. Bakgrunnen var at rektor Petter Martinius Juul hadde tatt et direkte initiativ overfor statsråd Bondevik før nyttårsskiftet. Rektor hadde tatt saken opp i skolerådet og deretter skrev han et brev til departementet der han anbefalte Remmen som sted for lærerskolebygget. På Remmen hadde man tenkt å bygge et nytt gymnas. Rektor betraktet det som en fordel om gymnas og lærerskole ble liggen de i nærhet. I tillegg kunne man utnytte seg av anlegg som friluftsbadet, svømmebassenget, idrettsbanene og to lærerkollegier. Bygget ble ferdig i 1973 (Solerød 2003c).