Redigerer Hainan (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hainan 1820-1875.jpg|thumb|Gammelt kart over Hainan]]
Øya Hainan dukker først opp i Kinas nedskrevne historiske kildeskrifter i [[110 f.Kr.]], da [[Handynastiet]] etablerte en militær garnison der etter [[Lu Bode|general Lu Bode]] (路博德) ankom øya. I [[46 f.Kr.]] besluttet Han-hoffet at besittelsen var for kostbar å opprettholde og forlot og oppgav øya. Men omtrent på samme tid begynte [[han-kinesere]] å migrere til øya fra det kinesiske fastland. Noen av dem var folk som var blitt landsforvist av politiske grunner. De fleste ankomstene til Hainan kom fra det som i dag er [[Guangdong]], [[Fujian]] og [[Guangxi]].

[[Li (folk)|Li]]-folk var Hainans opprinnelige befolkning. De antas å være etterkommere av [[Nanyue|Yue-stammer]] fra Kina, som bosatte seg på øya mellom 5 og  25 tusen år f. Kr.<ref>{{cite web|url=http://www.biomedcentral.com/1471-2148/11/46|title=Tracing the legacy of the early Hainan Islanders – a perspective from mitochondrial DNA|publisher=BMC Evolutionary Biology|date=15. februar 2011|accessdate=18. februar 2011}}</ref>

I [[de tre rikers tid]] utgjorde Hainan kommanderiet Zhuya (珠崖郡) under [[Østlige Wu]].

I [[Songdynastiets tid]] (980-1279) ble Hainan del av provinsen [[Guangxi]], og nå ankom for første gang virkelig betydelige antall han-kinesere. De bosatte seg for det meste i nord. Under [[Yuandynastiet]] (1206–1368) ble øya en egen provins, men i 1370 ble den satt administrativt under provinsen [[Guangdong]] av [[Mingdynastiet]]. På 1500- og 1600-tallet ankom nye han-kinesiske innflyttere fra Fujian og Guangdong, og trengte li-folkene sørover og opp i høylandet. På 1700-tallet gjorde li-folket opprør mot regjeringen, som svarte med å hente leiesoldater fra [[miao (folk)|miao]]områder i Guizhou. Mange miao bosatte seg så på øya, særlig på høylandet i vest. 

I 1906 foreslo den kinesiske republikanske lederskikkelse [[Sun Yat-sen]] at Hainan burde bli egen provins, men dette ble det ikke noe av før i 1988.

Hainan var historisk del av dobbeltprovinsen Guangdong-Guangxi og ble som sådan til kretsen ''Ch'iung-yai'' (pinyin: ''Qiongya'' (瓊崖道) da [[Republikken Kina]] ble proklamert i 1912. I 1921 var det meningen at den skulle bli en spesiell administrativ region (瓊崖特別行政區); i 1944 ble den så Hainan spesielle administrative region med 16 fylker og ble også tilkjent de øynene Republikken Kina gjorde krav på i Sør-Kina-havet.

I [[1920-årene]] og [[1930-årene]] var det mye kommunistisk virksomhet på Hainan, særlig etter de blodige hendelsene i [[Shanghai]] i [[1927]] som drev mange kommunister i dekning i avsidesliggende områder av landet. Kommunistene og li-folket kjempet innbitt mot den japanske okkupasjon av  Hainan (1939–45), men som gjengjeldelse drepte japanerne over en tredel av den voksne mannlige befolkning der. [[Feng Baiju]] ledet geriljastyrken [[Hainans uavhengige kolonne]] disse årene. Etter den japanske kapitulasjon i 1945 reetablerte [[Kuomintang]] sin kontroll over øya. Hainan ble likevel, blant annet etter forberedelser av Fang Baijus styrker, erobret av de kinesiske kommunister mellom mars og mai 1950. 

Når det tilsvarende ikke skjedde på [[Taiwan]], skyldes det dels at det ikke var noen kommunistisk geriljastyrke der som kunne tilrettelegge for en invasjon fra fastlandet, men desto mer at amerikanerne etter [[Koreakrigen]]s utbrudd bestemte seg for å støtte opp om [[Kuomintang]]regjeringen der, blant annet med å sende store flåtestyrker til [[Taiwanstredet]]. 

1. mai 1950 bestemte [[Folkerepublikken Kina]]s regjering at Hainan skulle nedgraderes til under et administrativt regionalt byrå (海南行政区公署) under provinsregjeringen for Guangdong. Den 1. oktober 1984 ble øya til Hainan administrative region (海南行政区), med egen folkeregjering, og fire år etter ble den til slutt adskilt fra Guangsong og ble egen provins.