Redigerer Hadsel (avsnitt)

==Natur og geografi==
[[Fil:Lofoten and Vesteraalen geology.png|thumb|300px|Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen, med Hadsel kommune omtrent midt i kartet.]]
Kommunen har bare litt gammelt ([[arkeikum|arkeisk]]) [[grunnfjell]] av inntil 2&nbsp;500 millioner års alder i området rundt Rise til Haukenes, i Fiskefjorden (nedenfor Møysalen) og helt vest på Hadseløya, bestående for det meste av [[båndgneis]] og [[migmatitt]]. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.</ref> Helt på vestspissen av øya (også ved Indre Straumfjord rett på kommunegrensa mellom Sortland og Hadsel) finner vi også et lite felt av paleo-proterozoisk [[glimmergneis]] som er 1&nbsp;870 – 1&nbsp;770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2&nbsp;100 millioner år. Det er også felt av [[amfibolitt]], [[gabbro]], [[dioritt]] og [[anortositt]] helt nord i kommunen på [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]], og disse er 2&nbsp;500 – 1&nbsp;750 millioner år gamle.

Hadsel kommune består av om lag 90 prosent [[proterozoikum|paleo-proterozoisk]] grunnfjell fra 1&nbsp;870 – 1&nbsp;790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i området størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1&nbsp;790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er [[mangeritt]] og [[charnoctitt]], for eksempel nord for [[Raftsundet]].<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.</ref> 

Av kjente landemerker er [[Trollfjorden]], [[Brottøya]] og fjellene [[Møysalen]], som er Vesterålens høyeste (1262 moh), og [[Storheia (Hadsel)|Storheia]] på Hadseløya. På Hadseløya arrangeres hvert år [[Sommer-Melbu]] med [[4-toppersturen]] til øyas fire fjelltopper Haugnyken, Motinden, Husbykollen og Storheia. Vest for Storheia ligger den krevende fjellryggen «Hestryggen», hvor det sterkt frarådes å ferdes.

Deler av [[Møysalen nasjonalpark]] ligger i Hadsel.

Opprinnelig omfattet Hadsel kommune hele [[Eidsfjorden (Vesterålen)|Eidsfjorden]], med unntak av den aller ytterste delen i vest, som tilhører [[Bø (Nordland)|Bø]]. [[1. januar]] [[1963]] ble indre Eidsfjord overført til [[Sortland]] kommune. Området hadde 1360 innbyggere.

Høyeste fjell i Hadsel er [[Higravtindan|Higravtind(an)]] på 1148 moh. Higravtind(an) er også høyeste fjell i Vågan. Det høyeste punktet på Møysalen ligger ikke i Hadsel kommune men ligger på grensen mellom Lødingen og Sortland kommuner, derfor blir ikke Møysalen det høyeste fjell her. Høyeste fjell på Hadseløya er Lamlitinden på 657 moh.