Redigerer
Hadrian
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == [[Familie]]n kom opprinnelig fra Picenum, men dro senere til [[Spania]]. Hadrians selvbiografi er gått tapt, men det refereres andre steder at hans foreldre stammet fra byen [[Adria]] som har gitt opphav til navnene [[Adrian]], Hadrian og [[Adriaterhavet]]. Faren, Aelius Hadrianus, fikk tilnavnet Afer og var en fetter av [[keiser]] [[Trajan]]. Moren, Domitia Paulina, kom fra [[Cádiz]]. Hans foreldre døde da han var ti år gammel, og han ble tatt vare på av sin grandonkel Trajan som ble [[Romerriket]]s [[keiser]] i [[98]]. Hadrian var så opptatt av sine [[gresk]]-studier at han fikk tilnavnet ''graeculus'' (= grekervalpen). Som fjortenåring gikk han inn i hæren, men fikk problemer fordi han var så opptatt av å gå på jakt. Trajan hentet da grandnevøen og innsatte ham i det timannskollegiet som dømte i [[tvist]]emålssaker.<ref>«Scriptores Historiae Augustae Aelius Spartianus», ''To gode keisere?'' (s. 225), forlaget Messel, Oslo 1996, ISBN 82-991248-2-4</ref> I år [[100]] ektet Hadrian [[keiser]]ens grandniese, Vibia Sabina.<ref>[http://www.absoluteastronomy.com/topics/Vibia_Sabina#encyclopedia Vibia Sabina]</ref> De var barnløse. ''Scriptores Historiae Augustae Aelius Spartianus: Hadrianus'' beretter: «''Han utnevnte etterfølgere til [[pretorianergarden|gardeprefekten]] Septicius Clarus og kansellisjefen og historikeren [[Suetonius]] Tranquillus og mange andre, fordi de i sin omgang med hans [[hustru]] Sabina opptrådte mer familiært enn [[hoff]]etiketten tilsa. Han skulle forresten gjerne ha skilt seg fra henne, som han selv pleide å si, om han bare hadde vært privatmann – gretten og skarp som hun var.''» Kanskje ikke uten grunn, med tanke på hans «''lidenskap for voksne menn og hans [[utroskap]]saffærer med gifte kvinner''.»<ref>[[Jon Iddeng]]: «Juvenal», ''To gode keisere?'' (s. 231), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref> Hans store kjærlighet var den unge mannen Antinoos, som druknet under en svømmetur i [[Nilen]] på deres felles reise til [[Egypt]] i år 130. Hadrian ominnredet sin [[Villa Adriana]] i Tivoli til Antinoos' minne, og satte opp tallrike statuer av ham der - atten er bevart. [[Apollon]] var en av Hadrians favorittguder, og hans besøk i [[Delfi]]s [[orakel]] er veldokumentert. Hans offer til Apollon er også avbildet på [[Konstantinbuen]]. Etter sin død ble Antinoos ofte avbildet med Apollons attributter, kanskje fordi Apollon var guden for [[pederasti]] fremfor noen i [[gresk mytologi]].<ref>Laszlo Berczelly: «Hadrian, Apollon og havet», ''To gode keisere?'' (s. 37-38)</ref> Historikeren [[Dio Cassius]] skriver at Antinoos ikke druknet i en ulykke, men i et offerritual.<ref>Jon Iddeng: «Juvenal», ''To gode keisere?'' (s. 109)</ref> Hadrian var interessert i [[mysteriereligion]]er, og innviet i de [[eleusinske mysterier]].<ref>«Hadrianus og Athen», ''To gode keisere?'' (s. 175)</ref> Ved å guddommeliggjøre Antinoos etter hans død, skapte Hadrian en kult han håpet kunne virke samlende på de romerske [[provins]]ene, men dette mislyktes.<ref>Siri Sande: «Hadrian og det egyptiske element», ''To gode keisere?'' (s. 173)</ref> ''Scriptores Historiae Augustae'' beretter at Hadrian «gråt som en kvinne» over Antinoos, men at grekerne etter hans ønske erklærte avdøde som gud, «''og de hevdet at det ble gitt [[orakel]]svar gjennom ham. Det var en vanlig påstand at Hadrian selv forfattet disse svarene.''»<ref>Jon Iddeng: «Juvenal», ''To gode keisere?'' (s. 232)</ref> Han overtok som [[keiser]] da [[Trajan]] døde i [[117]]. Trajans [[adopsjon]] av Hadrian på dødsleiet var årsak til ryktet om at Trajans hustru Plotina og hans niese Matidia, som begge var til stede, arrangerte det hele. ''Scriptores Historiae Augustae'' beretter: «Det var nok av dem som har kunnet fortelle at Trajan allerede var død, da Hadrian takket være Plotinas intrigespill ble erklært adoptert. Hun hadde nemlig smuglet inn en person som utgav seg for å være Trajan og snakket med trett og svak [[stemme]].»<ref>''To gode keisere?'' (s. 227)</ref> Matidia var Hadrians svigermor, og en av de første bygningene han reiste på [[Campus Martius|Marsmarken]], var Matidias tempel til hennes ære. Hun ble guddommeliggjort etter sin død i [[119]], og han innstiftet årlige leker til hennes ære. Siden reiste han også Marcianas [[tempel]] til ære for Matidias mor Marciana (død [[112]]) som hadde vært søster til Trajan.<ref>Hemming Windfeld-Hansen: «Pantheon og Hadrians fornyelse af Marsmarken», ''To gode keisere?'' (s. 208)</ref> Videre bygget han et [[gravmæle]] for [[hest]]en sin.<ref>Jon Iddeng: «Juvenal», ''To gode keisere'' (s. 108)</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon