Redigerer Haag-kongressen (avsnitt)

== Deltakere ==
Kongressen ble avholdt med 750 delegater fra hele Europa<ref>Walton, C. C. (1959). The Hague" Congress of Europe": a Case Study of Public Opinion. ''Political Research Quarterly,'' 12(3), 738-752.</ref> og observatører fra USA og Canada. Blant deltagerne var ledende politikere, forretningsfolk, fagforeningsledere og akademikere.<ref name=":0" /> 

Blant deltakerne på kongressen var [[Konrad Adenauer]], [[Winston Churchill]], [[Harold Macmillan]], [[David Maxwell-Fyfe]], [[Pierre-Henri Teitgen]], [[François Mitterrand]], tre tidligere franske statsministre, [[Paul Reynaud]], [[Édouard Daladier]], [[Paul Ramadier]], [[Paul van Zeeland]], [[Albert Coppé]] og [[Altiero Spinelli]]. Videre deltok rekke filosofer, journalister, kirkeledere, jurister, akademikere, forretningsfolk og historikere. Frankrike hadde den største kontingenten (184), Storbritannia sendte 146, Belgia, Nederland og Italia omkring 60 hver. Konrad Adenauer og [[Walter Hallstein]] knyttet kontakt med hverandre for første gang under Haag-kongessen.<ref>Cohen, A. (2007). Constitutionalism Without Constitution: Transnational Elites Between Political Mobilization and Legal Expertise in the Making of a Constitution for Europe (1940s− 1960s). ''Law & Social Inquiry'', 32(1), 109-135.</ref><ref name=":1" />

Winston Churchill og hans svigersønn [[Duncan Sandys]] var blant initiativtakerne til kongressen. Storbritannia spilte likevel ingen fremtredende rolle under møtene, da britenes representanter avviste et tett samarbeid med landene på kontinentet.<ref name=":1" />

Ved en offentlig markering av kongressen deltok 40 000 mennesker. Kongressen ble avholdt i Haag, da en nederlandsk storbank hadde påtatt seg å betale kostnadene ved arrangementet.<ref name=":1" />