Redigerer Høydehus (avsnitt)

== Historie ==
Teknologien bak høydehus har lenge vært kjent, men det var først på [[1990-tallet]] at den ble systematisk tatt i bruk blant toppidrettsutøvere. Det ble bygget ulike former for høydehus, der Norge er tidlig ute med tilrettelegging gjennom [[Olympiatoppen]]. På utøverhotellet til Olympiatoppen ble to rom lagt til rette med reduserte oksygennivåer. Ergometersykler og romaskiner ble satt i den ene rommet, mens det andre var et vanlig hotellrom for overnatting.

Sjumilskogen ved [[Trysilfjellet]] bygde Norges første kommersielle høydehus. Det sto ferdig i [[1994]], og ble populært blant toppløpere i [[langrenn]], som da kunne bo i tynn luft og trene i normal luft. Ved høydeopphold krever en slik kombinasjon av bo- og treningsforhold mye transport. Sjumilsskogen ble etter hvert populært blant en rekke utholdenhetsidretter, og toppidrettsutøvere fra idretter som [[sykkelsport]], [[friidrett]], [[skøytesport]], [[maraton]] og [[triatlon]] hadde treningsopphold ved [[Trysil]]. Treningen ble samtidig testet ut av en rekke forskere.<ref>{{Kilde www | utgiver= sjumilskogen.no | forfatter=  | utgivelsesdato=  | tittel= Treningssenter - Litt historie | url= http://www.sjumilskogen.no/ny/sjumilskogen/treningssenter | besøksdato= 15. desember 2008 | kommentar=  | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20090124052012/http://sjumilskogen.no/ny/sjumilskogen/treningssenter | arkivdato= 2009-01-24 }}</ref> I [[2003]], etter flere år med etikkdebatt rundt bruken av høydehus, ble bruken forbudt av [[idrettstinget]] til [[Norges Idrettsforbund]].<ref name=forbudt>{{Kilde www | utgiver= aftenposten.no | forfatter= | utgivelsesdato= 2. juni 2003 | tittel= Høydehus forbudt | url= http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article556289.ece| besøksdato= 15. desember 2008 | kommentar= }}</ref> Vedtaket er særnorsk, og har ikke hatt særlig internasjonal innflytelse. Høydehuset Sjumilsskogen ved Trysil er fortsatt i bruk, og besøkes av landslag fra andre nasjoner. 

=== Høydehusdebatten ===
Bruken av høydehus har vært gjennom en rekke debatter, der bruken har vært sammenlignet med andre kunstige prestasjonsfremmende metoder. De største overskriftene i Norge kom i 1997, etter at den [[OL|Olympiske]] mesteren på 800 meter fra [[Sommer-OL 1996|OL]] i [[Atlanta]] året før, uttalte fra sin treningsleir i [[Sør-Afrika]], at han selv hadde følt seg som en juksemaker om han hadde nyttet høydehus i treningsarbeidet sitt. Media trakk raskt parallellen til skikongen [[Bjørn Dæhlie]], som åpent hadde fortalt at han hadde installert høydehus i sitt eget hjem. Rodal stod på sitt etter pressens oppfølgingsspørsmål angående Dæhlie: 

{{sitat|Etter mine moralbegreper så jukser han (Dæhlie). (...) For meg eksisterer ingen gråsoner i idretten, bare knallhard trening. Idrett skal drives naturlig, uten kunstige metoder''| Vebjørn Rodal, januar 1997<ref>{{Kilde www | utgiver= vg.no | forfatter= | utgivelsesdato= 2. mars 2001| tittel= - Utidig med høydehus-debatt | url= http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=9661553| besøksdato= 15. desember 2008 | kommentar= }}</ref> }}

[[World Anti-Doping Agency]] (WADA), det internasjonale antidopingbyrået, bidro også til høydehusdebatten, men konkluderte ikke med et forbud. Videre gikk debatten på at dette var dyr teknologi som ikke alle hadde tilgang til, og at utøverne dermed ikke konkurrerte på likt grunnlag. Motargumentene var da at dette var et utlignende i forhold til utøvere som var født og oppvokst i høyden, og dermed hadde naturlige høydetreningsfordeler.<ref>{{Kilde www | utgiver= vg.no | forfatter= | utgivelsesdato= 23. februar 2001| tittel= Høydehus kan bli forbudt | url= http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=7322703| besøksdato= 15. desember 2008 | kommentar= }}</ref>

Professor [[Gunnar Breivik (professor)|Gunnar Breivik]], ved [[Norges idrettshøgskole]] hadde i media presentert at bruken av høydehus ikke var veien å gå da det ville blir en økonomisk, helsemessig og trivselsmessig belastning for utøverne. Han argumenterte at om alle får høydehus, vil ikke noen ha fordelen av bruken lenger, og den relative gevinsten ville forsvinne, men at ingen på et slikt tidspunkt kunne være den første til å slutte med bruken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kondis.no/hoeydehusdebatten.4721015-150896.html|tittel=– Høydehus til besvær!|besøksdato=17. november 2022|forfatter=Per Ivar Jaksland|utgiver=Kondis|kommentar=|utgivelsesdato=4. mai 2001}}</ref>

=== 2001: Forbudet ===
Debatten på idrettstinget i juni 2001, kom som etter innmeldt sak fra Sør-Trøndelag Idrettskrets. Argumentasjonen gikk mye på at høydehus var en gråsone i forhold til dopingbestemmelsenes [[etikk|etiske]] side.

[[Grete Ingeborg Nykkelmo]] argumenterte sterkt i mot et særnorsk forbud, og viste til at det i Japan var planlagt innreding av 70 høydehusrom. Finland, og en rekke andre land hadde også kommet på banen mer egnede treningssenter med høydehus. Videre forklarte hun at det daværende regelverket med aldersgrense fungerte godt. Nykkelmo fikk støtte fra president [[Kjell O. Kran]], men på avstemningen fikk forbudet et knapt flertall. Med 77 mot 73 stemmer vedtok idrettstinget å forby bruken av høydehus for norske idrettsutøvere.<ref name=forbudt/>

=== 2008: Ny debatt ===

I desember [[2008]] tok skiskytteren [[Ole Einar Bjørndalen]] til orde for å oppheve det særnorske forbudet, som han sa at han «aldri har skjønt». Han uttalte at også han selv hadde installert høyderom da han bodde i [[Trondheim]].<ref>{{Kilde www | utgiver= aftenposten.no | forfatter= | utgivelsesdato= 13. desember 2008 | tittel= Vil tillate høydehus | url= http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/skisport/article2822088.ece| besøksdato= 15. desember 2008 | kommentar= }}</ref> Han fikk uttalt støtte fra flere toppidrettsutøvere, blant andre kollegaen [[Emil Hegle Svendsen]].<ref>{{Kilde www | utgiver= Gudbrandsdølen Dagningen.no | forfatter= | utgivelsesdato= 15. desember 2008 | tittel= Klare for høydehus | url= http://www.gd.no/sport/article3992594.ece| besøksdato= 15. desember 2008 | kommentar= }}</ref>

=== 2012: Effekten er placebo ===

En dansk-sveitsisk publiserte i 2012 en studie som tyder på at opphold i høyde eller høydehus likevel ikke øker kroppens evne til å oppta oksygen.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/326985 - Høydetrening er placebo]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }} forskning.no</ref> Effekten som utøvere har opplevd ved høydeopphold tilskrives derfor i hovedsak [[placeboeffekten]].