Redigerer Hønefoss (avsnitt)

== Etymologi ==
Det stedet som i dag er kjent som Hønefoss, har ikke alltid båret dette navnet. På [[14. århundre|1300-tallet]] gikk stedet rundt fossen under navnet ''Weienfoss'', noe som indikerer at fossen var eiet av storgården Weien (nå [[Veien]] i Heradsbygda). Et diplom fra [[11. juli]] [[1337]], som befinner seg i [[Den arnamagnæanske samling]] ved [[Nordisk Forskningsinstitut]] ved [[Københavns Universitet]], forteller at [[adel]]smannen «''Ogmund på Veigin erkjenner at prestene ved Maria Kirke i [[Oslo]] har rett til hugst i Weien skog til vedlikehiold av den kvernen de eier i Weienfoss''».

Grunnen på nordsiden av fossen tilhørte storgården [[Hønen gård|Hønen]], men det var først etter at sagbrukene begynte å dukke opp på nordsiden av fossen at navnet «Hønen Fos» ble tatt i bruk på [[17. århundre|1600-tallet]] og [[18. århundre|1700-tallet]]. Fossen heter altså egentlig ''Hønenfoss'', men den siste ''n'''en i navnet har på et tidspunkt forsvunnet og navnet blitt til ''Hønefoss''. I dagligtale ble imidlertid stedet rundt fossen opprinnelig omtalt som «sagene» lokalt, og man må helt fram til [[1914]] før byens formannskap formaliserte navnet Hønefoss.<ref name=":0"/>

Bynavnet er sammensatt av de to ordene ''høne'' og ''foss''. Ordet ''høne'' har ingen ting med [[Tamhøns|høner]] å gjøre, selv om mange gjennom årene har hatt et spøkefullt forhold til en slik sammenheng. Navneforskere og andre er uenige om opprinnelsen, men de fleste er enige i at den trolig har med enten [[topografi]]en eller gammel [[hedenskap|hedensk]] [[mytologi|gudelære]] å gjøre. Det eksisterer således to hovedteorier som har fått allmenn aksept, en av topografisk karakter og en med røtter i [[norrøn mytologi]].

''Hønen'' kan også være en avledning av ''horn'' (hjørne av elven) og endelsen {{nowrap|-vin}} (grønn mark, bosted).<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Hønefoss - byens historie|etternavn=Færden|fornavn=E.M.|utgiver=Hønefoss kommune|år=1915|isbn=|utgivelsessted=Hønefoss|sider=|kapittel=}}</ref>

* Den første hovedteorien knytter navnet til norrøn gudelære. ''[[Høne (mytologi)|Høn]]'' (også kalt [[Vilje og Ve|Ve]]) var sidegud til guden ''[[Ull (tekstil)|Ull]]r''. Hønen gård (i [[Haug prestegjeld]]) ligger sentralt i et område som lokalt er kjent som «Hov» og «Ullerål», noe som indikerer en gammel hedensk kultplass. Hønen har som sådan med stor sikkerhet blitt utskilt fra Hov en gang i tiden, og kanskje var dette hovet tilegnet guden Høn. Denne teorien støttes blant annet av [[professor]] [[Oluf Rygh]], som i sitt verk «[[Norske Gaardnavne]]» (av [[1897]]) mener at man må se Hønen og Hov sammen for å finne opprinnelsen til navnet.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS84434@19219=on Oluf Rygh. 1897. «Norske Gaardnavne». 86. Hønen. Udt. hø2nen. -- paa Høne]</ref>
* Den andre hovedteorien er at navnet kan ha med elvas topografi å gjøre. ''Høne'' kan bety ''hjørne''. Elva slynger seg ganske mye i dette området og danner flere steder naturlige ''hjørner''. Siden bysamfunnet egentlig oppsto på Nordsida av fossen, kan det ha med tangen mellom [[Begna]] og [[Randselva]] å gjøre, en tange som ligger på grunnen til Hønen og lokalt også er kjent under navnene «[[Glatved]]» (etter et tidligere hotell på stedet) og «[[Bilthuggertangen]]».