Redigerer Håvard Alstadheim (avsnitt)

== Familie og yrkesliv ==
Han ble født på slektsgården Alstadheim på Skatval som sønn av gårdbruker Håkon Alstadheim og hustru Karen Kjerstine Øygard.<ref name="Vinge" /> Gården var opprinnelig en husmannsplass under gården Nesset, som den ble slått sammen med (til Alstadheim, [[gårdsnummer|gnr.]] 54/6) av Håvard Alstadheims farfar, Hågen Andreas Johnsen, og som ga navn til slekten på stedet. Håvard Alstadheim var den eldste av fem søsken, og fikk [[odelsrett]]en på gården, og fikk skjøte på denne i 1971. Han giftet seg i 1962 med hotelleier Karen Kristine [[Richter (slekt i Trøndelag)|Richter]] (født 1939 i [[Orkdal]]), som han fikk tre barn med, deriblant senere Venstre-politiker [[Håkon Alstadheim]] (født 1963).<ref name="Vinge" /> Han ble også farbror til journalist [[Kjetil B. Alstadheim]] (født 1968).<ref name="Vinge" />

Håvard Alstadheim ble [[cand.oecon.]] etter å ha avlagt sosialøkonomisk embedseksamen ved [[Universitetet i Oslo]] i 1964. Han var [[førsteamanuensis]] ved [[Økonomisk institutt|Sosialøkonomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]] 1965–1974, og hadde et studieopphold i [[England]] 1969–1970. Tidlig assisterte han sosialøkonomer som [[Ragnar Frisch]] og [[Leif Johansen]] i deres arbeider.

Alstadheim var tilknyttet [[Norges tekniske høgskole|NTH]] i Trondheim 1975–1992, først som [[dosent]], senere som professor i sosialøkonomi. Alstadheim var landbruksdirektør hos [[liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn|fylkesmannen i Sør-Trøndelag]] fra 1993 og frem til sin død.<ref name="Vinge" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Schieldrop, Bjart|utgivelsesår=1993|tittel=Håvard Alstadheim : Sør-Trøndelags første landbruksminister : fortsatt en ambisiøs landbruksdirektør|publikasjon=Norsk landbruk|nummer=9|side=60–61}}</ref>

=== Utredningsarbeid ===
Som professor var han medlem og leder av en rekke offentlige utvalg. Ofte gjaldt det å undersøke virkningen av offentlige bevilgninger. «Når det haster for regjeringen å få gjort noe fordi penger kastes ut av vinduet på en særdeles effektiv måte, har den gjort til vane å tilkalle professor Håvard Alstadheim», skrev ''Dagens Næringsliv'' i 1995.<ref name="Ny Alstadheim" />

Han ledet velferdstiltaksutvalget for studenter og elever, som leverte sin innstilling i 1976, og Nord/sør-bistandskommisjonen 1993–1995. Sistnevnte rettet skarp kritikk mot måten norsk bistandspolitikk ble gjennomført på.<ref name="Ny Alstadheim" />

Høsten 1987 ble han oppnevnt av [[Landbruksdepartementet]] som leder av en offentlig utredning av landbrukspolitikken. Målene for utvalget var å «se landbrukspolitikken i sammenheng med en samordning og effektivisering av distrikts- og næringspolitikken», samt å legge vekt på «å gjøre virkemidlene enklere og mer oversiktlige».<ref name="Utvalg 1987" /> Det såkalte Alstadheim-utvalget fikk utsatt frist og la frem sin innstilling i 1991.<ref name="Utvalg 1989" />

Alstadheim var med i det store norske samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet [[Maktutredningen (1972–1981)|Maktutredningen]] 1972–1981, som han ledet sammen med [[Johan P. Olsen]] og [[Gudmund Hernes]].<ref name="NBL" /> Utredningen var et betydelig teoretisk og empirisk løft for norsk samfunnsforskning, og publikasjoner fra Maktutredningen kom til å prege undervisning og samfunnsdebatt i lang tid.<ref name="NBL" /> Arbeidet la også grunnlag for [[Makt- og demokratiutredningen]] 1998–2003.