Redigerer Håkon Sigurdsson (avsnitt)

== Samtid og bakgrunn ==
Fram til midten av 800-tallet besto «Norge» av separate småkongedømmer og høvdingsamfunn. Ansporet av rikssamlingene på kontinentet, blant annet [[Karl den store]]s [[Frankerriket|Frankerrike]], fikk Harald Hårfagre samlet en vesentlig del av småkongedømmene under seg til et rikskongedømme i 870-årene. Da kong Harald døde rundt 930 gikk det nye norske riket delvis i oppløsning, i noen grad som resultat av maktkamper mellom Haralds mange (angivelige) sønner som alle hevdet sin arverett til riket. I Trøndelag satt Haralds allierte Sigurd Håkonsson Ladejarl og deltok aktivt i utviklingen av kongedømmet for å styrke sin posisjon.

=== Ladejarlenes framvekst ===
På 800-tallet var det utstrakt handel med varer fra nordområdene til sørlige deler av landet og også til kontinentet,<ref>Jf. handelsmannen [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning</ref> og de store handelsmennene nordpå fikk behov for å trygge sine handelsruter sørover. Det var spesielt kontrollen over [[finneskatten]] og handel med pelsverk, selskinn, hvalrosshuder til tauverk og hvalrosstenner som var ettertraktede varer lenger sør. Håløygen [[Grjotgard Herlaugsson]] etablerte et handelssenter på [[Selva]] ytterst i [[Trondheimsfjorden]] i siste halvdel av 800-tallet og fikk etter hvert også etablert handel med varer fra Trøndelag og Sverige. Hans sønn [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]] flyttet hovedsetet sitt til [[Lade]] i det nåværende [[Trondheim]] og var den første som kalte seg ''Ladejarl'' – en jarletittel han fikk av kong [[Harald Hårfagre]] sist på 800-tallet.<ref>[[Snorre Sturlason]], ''[[Harald Hårfagres saga]]'', kap. 7</ref> Da Håkon døde, sannsynligvis rundt 915, overtok hans sønn Sigurd jarletittelen i allianse med Harald Hårfagre og, etter Haralds død rundt 930, med hans sønn [[Håkon den gode]].

Handelsmennene hadde behov for å kue de vestlandske sjørøverne som truet handelsrutene, og deres interesser falt sammen med Harald Hårfagres ønske om rikssamling på bekostning av småkongedømmene langs norskekysten.

=== Fødsel og slektsbakgrunn ===
[[Fil:Haakon den godes saga - Haakon jarlesonnen flipped - C. Krohg.jpg|mini|Kong Håkon den gode øser vann over jarlssønnen Håkon, illustrasjon til ''Heimskringla'' av Christian Krohg (1899)]]
Håkon ble født på jarlesetet Lade julenatta i 935 som eneste kjente sønn av Sigurd Håkonsson ladejarl og hans kone [[Bergljot Toresdatter]]. [[Snorre Sturlason]] skrev i ''[[Heimskringla]]'':

{{sitat|Kong Håkon [den gode] var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt.|<ref>Snorre, ''[[Håkon den godes saga]]'', kap. 11</ref><ref>[[Saxo Grammaticus]] oppgir i sin bok ''[[Gesta Danorum]]'' feilaktig at Håkon jarl var sønn av Harald Gråfell (Gesta Danorum, tiende bok, om Harald Gormsøn)</ref>}}

Selv om [[Håkon den gode]] (Håkon Adalsteinfostre) var kristent oppdratt<ref>''«Kong Håkon var en god kristen da han kom til Norge.»'', ''Håkon den godes saga'', kap. 13</ref> og sannsynligvis selv døpt i England, der han var oppfostret hos kong [[Adalstein av England]], er det lite som tyder på at den nyfødte jarlesønnen ble døpt i noe kristent rituale.<ref>[[Frans-Arne Stylegar]], ''Håkon jarl'', Hafrsfjord/Oslo (2013), s 22</ref> Sigurd jarl og hans hus var solid forankret i den gamle [[åsatru]]a, og det er belegg for at også den norrøne åsatrua praktiserte en lignende [[dåp]].{{efn|Jf. Edda-diktet ''[[Rigstula]]'', vers 7, hvor det heter: «En Søn ﬁk Edda, blev øst med Vand, blev svøbt i Stry.»}}

Håkons mor Bergljot Toresdatter var datter av mørejarlen [[Tore Teiande]] og barnebarn av den mektige [[Ragnvald Mørejarl]]. Bergljots mor var [[Ålov Årbot]], datter av Harald Hårfagre. Håkon var med andre ord født inn i de ledende herskerslektene i Norge. Dette ble ytterligere tydelig da [[Øyvind Skaldespiller]] i 970-årene framførte sitt genealogiske dikt ''[[Håløygjatal]]'' som i form og innhold sammenlignes med [[ynglingeætten]]s hyldningsdikt ''[[Ynglingatal]]''. Begge diktene fører slekten, henholdsvis Håkons og Harald Hårfagres, i 27 slektsledd tilbake til de norrøne gudene og legitimerer kongsslektene med å gi dem guddommelig opphav. Den tyske krønikeskriveren [[Adam av Bremen]] skriver om Håkon at: «Denne Håkon var meget grusom. Han tilhørte [[Frøy|Yngves]]{{efn|Yngve er navn på den hedenske guden Yngve-Frøy eller [[Frøy]]}} ætt og nedstammet fra kjemper.»<ref>Adam av Bremen, ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum|Beretningen om Hamburg stift]]'', Oslo (1993), s 80</ref>