Redigerer Håkon I den gode Adalsteinsfostre (avsnitt)

== Barndom og oppfostring i England - tilnavnet Adalsteinsfostre ==
[[File:Hauk Haabrok hos kong Adalstein.jpg|thumb|''Hauk Haabrok hos kong Adalstein'', tegning av [[Erik Werenskiold]] til 1899-utgaven av [[Heimskringla]]. [[Snorre Sturlason]] forteller der at Harald Hårfagre fikk [[sendemann]]en Hauk Håbrok til å reise til England med Håkon.]]

[[Ågrip]] (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon var var nær 20 år da han kom til Norge.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> Heimskringla (fra 1230-tallet) forteller at han var 15 år.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, side 76 - Håkon den godes saga kapittel 1- https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva</ref> Trolig ble Håkon da født en gang mellom 913 og 920.<ref>Håkon døde i 960-961, var konge i 25-28 år og var 15-20 år da han kom til Norge.</ref>

[[Saxo Grammaticus]] (etter 1085) omtaler Håkon var sønn av en norsk konge (''Norvagiærex'').<ref>Saxonis Gesta Danorum, utgave av J. Olrik og H. Ræder, København 1931, side 269.</ref> Sagaene navngir ham senere som [[Harald Hårfagre]]. De fleste av de eldre sagaene forteller ikke hvem som var mor til Håkon. Ågrip (fra slutten av 1100-tallet), Fagrskinna (fra 1220-tallet) og Heimskringla (fra 1230-tallet) mente at hun het Tora Mosterstong. Ågrip og Fagrskinna  mente hun var en trellkvinne. Heimskringla lar henne være av stormannsætt - i slekt med [[Horda-Kåre]].<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 29- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=35&searchText=tora</ref> <ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> <ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 38.</ref> Navnet og bakgrunnen kan godt være oppdiktet.

Sagaene fra slutten av 1100-tallet forteller at Håkon var på oppfostring hos kong [[Adalstein av England|Adalstein]], og ble sendt dit før faren døde.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 20 og 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> 

Adalstein var engelsk konge i perioden 927–939. Forfatteren av [[Fagrskinna]] (fra 1220-tallet) forteller at Håkon ble sendt til England med sendebud.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> Håkon er ikke omtalt i engelske kilder, og kan være diktet av senere sagaskrivere.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69f.</ref> [[William av Malmesbury]] forteller at Harald ga et skip, sendt med budbringere til kong Adalstein i [[York]], men uten at Håkon nevnes.<ref>Angela Marion Smith, '[http://etheses.whiterose.ac.uk/6855/1/PhD%20IMS%20Thesis%20Angela%20Marion%20Smith%202014.pdf King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries]'. Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014), side 329: ''Norwegian king Haraldus sent a ship with messengers to Æthelstan in York. (William of Malmesbury)'' - Skipet var med gylden front og lilla seil. Gaven er ikke omtalt i norrøne kilder, men William of Malmesbury regnes ikke alltid som pålitelig.</ref> <ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69: ''a fine ship to the king, which had a golden beak and purple sails''.</ref>

De eldste sagaene spriker noe om Håkon ble kristen i England:
* [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] (fra 1180-tallet) og [[Nóregs konungatal]] (fra 1190-tallet) forteller ikke noe om at Håkon var kristen eller [[Dåp|døpt]].<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 339.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref>
* [[Ågrip]] (fra slutten av 1100-tallet) forteller at  Håkon var kristen.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> 
* Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var frafallen.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>
De yngre sagaene forteller at Håkon var kristen. Det er ikke urimelig om Håkon ble døpt eller [[Primsigning|primsignet]] i England. 

Heimskringla (fra 1230-tallet) har en lengre fortelling om Håkon i England.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, Harald Hårfagres saga, kapittel 40, side 72ff - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=111&searchText=kristne</ref> Dette mangler helt i de eldre kildene, og regnes som oppdiktet.

Sagaene fra 1100-tallet forteller ikke hvor gammel Håkon var da han dro til England eller hvor lenge han var der.