Redigerer Håkjerring (avsnitt)

== Biologi ==
Håkjerring er trolig det [[Virveldyr|virveldyret]] som lever lengst. Før 2016 anslo IMR ([[Havforskningsinstituttet]] i Bergen) at maksimal levetid var cirka 200 år, men nå vet vi at den kan bli minst 272 år gammel.<ref name="Nielsen m.fl. (2016)"/> Håkjerringer vokser langsomt, med rundt én centimeter årlig. Det har imidlertid vært vanskelig å fastslå både alder og veksthastighet. Håkjerring har ikke samme vekstsoner i [[Otolitt|øresteiner]] og andre vev til å aldersbestemme arten med, slik en finner i andre fiskearter.<ref name="Havforskningsinstituttet"/> Forskere ved universitetene i København og Århus, brukte karbonisotoper (C-14) i haiens øyelinse som grunnlag for å beregne vekst. Atomprøvesprenging på 1950-tallet, ga forhøyet nivå av C-14 i havet noe som etterlot tydelige spor i haiene.<ref name="Science.org"/>

Danske forskere har studert innholdet av den radioaktive isotopen [[Karbondatering|<sup>14</sup>C]] i øyelinsen hos håkjerring. Vevet i linsen er dødt og tilføres ikke mer <sup>14</sup>C etter at det er dannet. Forskerne fant spor etter de store [[prøvesprengning]]ene tidlig i 1960-årene. Ved å ekstrapolere målingene, mener de å ha påvist at håkjerring først blir kjønnsmoden ved en alder av {{nowrap|156 ± 22 år}}. Den eldste undersøkte håkjerring, var 5,02 m lang og {{nowrap|392 ± 120 år}} gammel, noe som gir en maksimal alder på omtrent 510 år.<ref name="Pennisi (2016)"/><ref name="Nielsen m.fl. (2016)"/>

Noen hevder at håkjerring skal kunne bli opptil 7,5 meter lang, selv om arten bare sjelden blir lenger enn 3–4 m.<ref name="Vøllestad (2021)"/> Hesthagen ''mfl''. (2021), hevder at arten kan bli opptil 5,5 meter lang.<ref name="Hesthagen mfl. (2021-11-24)"/> Det er fanget slik hai på over 700 kg, og det finnes trolig individer som veier mer enn {{formatnum:1000 kg}}<ref name="Vøllestad (2021)"/> Det største eksemplar som er målt var til 640&nbsp;centimeters lenge, og veide {{formatnum:1022 kg}}<ref name="Kirjaly" />. Det er dog observert håkjerringer på over 7 meter<ref name="Stokesbury" /><ref name="fb" />. Den største som er fanget i Norge ble beregnet til å veie cirka {{formatnum:1099 kg}}<ref name="Vøllestad (2021)"/> og målte 4,79 meter, men slike vektanslag er alltid belagt med stor usikkerhet. Haien ble imidlertid tatt med stang i [[Nedstrandsfjorden]], 19. juli 2013.<ref name="na" />.

I juli 2018 ble den nest største håkjerringa tatt i Norge: Svenske Mikael Åkesson tok en håkjerring på rundt 1050 kilo i [[Andfjorden]]. Den var 406&nbsp;cm i lengde og hadde en omkrets på 274&nbsp;cm.<ref name="Nordic Sea Angling"/> Den tredje største tatt i Norge veide 880&nbsp;kg, var 4,10 meter lang, og ble tatt med stang i [[Boknafjorden]], 30. juni 2010.<ref name="nrk2" />. I 2009 ble det fisket en håkjerring på 643 kilo og 3,65 meter i  [[Trondheimsfjorden]] [Beitstadfjorden].<ref name="db" /><ref name="adb_taxon_42501" />

=== Predasjon og ernæring ===
I 2011 ble det vist en episode av [[Ut i naturen]] på NRK hvor håkjerringer ble mistenkt for a være rovdyret som dreper seler på Svalbard. I dokumentaren vises prøvefangst av håkjerring, og antallet av haien overrasket forskerne –de var nemlig mange flere enn hva forskerne hadde trodd. Mistanken om at håkjerring jakter på og eter selarten [[steinkobbe]] ble bekreftet, ved at det ble funnet store mengder av sel i håkjerringas mageinnhold. Haiartens bevegelsesmønster ble målt ved satellittmerking og [[akselerometer]], og dokumenterte et langsomt dyr. Overraskelsen var desto større, siden selen beveger seg mer enn dobbelt så raskt. Forskernes hovedteori er at de spiser sovende sel, siden [[steinkobbe]] sover neddykket i vann.<ref name="nrk" /> I juni 2008 fant også Norsk polarinstitutt deler av kjeven til en ung [[isbjørn]] i magen til en håkjerring.<ref name="Reuters" /><ref name="TV2" />