Redigerer Gylvaginning (avsnitt)

== Gylves lærdom hos gudene ==
[[Fil:Manuscript Gylfi.jpg|right|thumb|Gylves synkverving, illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet.]]
''Gylvaginning'' forteller historien om den kloke Gylve, konge av «det land som nå heter Svitjod», som etter å ha blitt lurt av æsenes gudinne [[Gjevjon]], undrer seg på om alle æsene benytter som av [[magi]] og lureri for å få deres vilje. Forkledd som en gammel mann dro han til Åsgård, «men æsene var klokare, med di dei hade spådomsevne. Dei såg ham koma før han var der, og laga til synkvervringar mot ham».<ref>Sturlason, Snorre: Edda, 2002. Side 274</ref> Gylve kommer til et annet sted hvor han finner en stor borg og innenfor blir han møtt av en mann som spør etter navnet, og Gylve forteller at han er Ganglere. Han blir deretter ført til borgens konge og møter tre menn; Høg, Jamhøg og den tredje het Tredje.<ref>Høg, Jamhøg og Tredje er i henhold til Snorre: ''Edda'', Oslo 2002. Side 275. En annen oversettelse kan gi følgende: Høye (''Hár''), Jevnhøyde (''Jafnhár'') og Tredje (''Þriði'')</ref>

Ganglere blir utfordret til å vise sin visdom ved å stille spørsmål, ellers «at han ikkje kjem levandre ut, om han ikkje sjølv veit meir. «Og stå fram, medan du spør. Sitja skal den som svarar.»<ref>Snorre: ''Edda'', Oslo 2002. Side 275</ref>

Utspørring er et hyppig benyttet litterært grep i [[sagalitteratur]]en. Hvert spørsmål er stilt til Høg, Jamhøg og Tredje, og de går på kjernen i den norrøne mytologien og dens guder, og om verdens skapelse og ødeleggelse, [[Ragnarok]]. Teksten støtter seg på [[skaldekvad]] og siterer eksempelvis ''[[Voluspå]]'', og framstår som en litterær lærebok i førkristne [[myte]]r og trosforestillinger.

Mot slutten forsvinner borgen med alle dens folk og Gylve er etterlatt stående på et tomt sted: «Etter dette hørde Ganglere eit stort brak rundt kringom seg, og han gløtta til sida. Og som han ser seg meir om, då står han ute på ein slett voll, og ser inga hall og ingen mur.» Gylve drar da tilbake til sitt folk og forteller om det han har lært: «Han tek då i veg derifrå og kjem heim i riket sitt og fortel det han sett og høyrt. Og etter han fortalde den eiene den andre desse sogene».<ref>Snorre: ''Edda'', Oslo 2002. Side 341</ref>