Redigerer Gyaros (avsnitt)

== Mytologi ==
Det pesudo- aristoteliske verk ''De mirabilibus auscultationibus'' (''Om fantastiske ting som er hørt'', 25) gjenforteller eventyret om at på Gyaros var det [[Musefamilien|mus]] som spiste [[jern]].

I ''[[Æneiden]]'' av [[Vergil]] er det sagt at Gyaros og [[Mykonos]] er de to øyene hvor guden Apollon knyttet til den hellige øya [[Delos]] for å forhindre å flyte over Egeerhavet.<ref>''sacra mari colitur medio gratissima tellus''<br/>
''Nereidum matri et Neptuno Aegaeo, ''<br/>
''quam pius arquitenens oras et litora circum''<br/>
''errantem Mycono e celsa Gyaroque reuinxit, ''<br/>
''immotamque coli dedit et contemnere uentos. ''<br/>
Æneiden 3.73-77</ref> Dette knyttes til myten at Delos opprinnelig var en flytende øy.

I sin gjenfortelling av myten om krigen mellom [[Minos]] og [[Aigevs]], konge av [[Athen]], nevner poeten Ovid Gyaros som den ene øya som nektet å bli med på krigskampanjen til konge av [[Kreta]].<ref>''At non Oliaros Didymeque et Tenos et Andros''<br/>
''et Gyaros nitidaeque ferax Peparethos olivae''<br/>
''Cnosiacas iuvere rates; …''<br/>
''[[Metamorfoser|Metamorphoses]]'' 7.469-71</ref>

I 29 f.Kr. hadde historikeren og geografen [[Strabon]] et lengre opphold på øya mens han var på reise til [[Korint]].

På 100-tallet e.Kr. skrev [[Plinius den eldre]] i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]'' at øya, som hadde en by var rundt 15 romersk mil lang i omkretsen og lå rundt 62 romerske mil fra [[Andros]].<ref>''Gyara cum oppido, circuitu XV, abest ab Andro LXII'', ab ea Syrnos LXXX (NH 4.69). Plinius' [http://en.wiktionary.org/wiki/Roman_mile romerske mil] er tilsvarende til 1481 meter, men hans geografi er fortsatt feil.</ref> Han nevner også at innbyggerne på Gyaros en gang ble nødt til flykte grunnet (en pest/plage av) mus.<ref>''ex Gyara Cycladum insula incolas a muribus fugatos'' (NH 8.104). Besøkende på øya kan se mange små keramikkbiter på bakken hovedsakelig i elveleiet i nord og de dalstrøkene hvor fangeleirene og deres hovedkvarter lå. Det har ikke vært gjort arkeologiske undersøkelser fram til året 2007. Det kan nevnes at det er levninger av smale terrasser langs skråningene i den østlige delen av øya, hvilket indikerer en del enkel landbruk i tidligere tider. Antagelig var det tilbake i forhistorisk tid benyttet som tilfluktsted i tider av invasjoner fra fiendtlige styrker.</ref>

Øya er også nevnt av den romerske taleren [[Cicero]], og av andre kjente [[latin]]ske forfattere, noe som indikerer at Gyaros var godt kjent blant den utdannede elite i Roma på 100-tallet f.Kr. og fram til 100-tallet e.Kr.<ref>Brev til Atticus 5.12.1</ref>