Redigerer Gustav Struve (avsnitt)

== Biografi ==
Struve ble født inn i en velstående adelsfamilie, som var innvandret fra Russland. I 1847 oppga han den adelige tittelen. Dårlige eksamenskarakterer hindret inntreden i diplomatiet. Etter farens død kom han dessuten i finansielle vanskeligheter. Han arbeidet som dommer i [[Jever]], men kom i konflikt med myndighetene i 1830, året for [[Julirevolusjonen|junirevolusjonen]] i Frankrike, og sluttet i stillingen. Struve var vegetarianer, avviste tobakk og alkohol og var tilhenger av kroppskulturen som pedagogen [[Friedrich Ludwig Jahn|Turnvater Jahn]] arbeidet for. Han var også influert av skriftene til den sveitsiske filosofen [[Jean-Jacques Rousseau]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118799207.html#ndbcontent|tittel=Struve, Gustav (seit 1847) - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-10-23|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> Han giftet seg i 1845 med kvinnesaksforkjemper [[Amalie Struve|Amalie Düsar]] som deltok i den revolusjonære politiske kampen, på linje med sin mann.<ref>{{Kilde www|url=http://pohl.iig.uni-freiburg.de/1848/index.php?id=67|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2021-10-21|dato=2007-08-31|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-08-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070831060656/http://pohl.iig.uni-freiburg.de/1848/index.php?id=67|url-status=unfit}}</ref>

Han fikk statsborgerskap i Baden, og arbeidet som advokat i [[Mannheim]], men etter hvert tok det politiske arbeidet stadig mer av hans tid. Hans bekjentskap med den revolusjonære [[Friedrich Hecker]] ble avgjørende for hans politiske engasjement. Struve representerte Hecker i rettssaker der sensur var sakens tema, og sammen forsøkte de to å etablere en fredelig demokratisk omveltning i Baden. Fra høsten 1847 og utover våren 1848 arrangerte de to juristene flere møter. Struve var en skarp analytiker, mens Hecker hadde talenter som folketaler. I et møte i Offenbach september 1847 ble det skrevet et opprop til den badiske regjeringen og som Struve hadde skrevet: 

{{sitat|Ein tanke skaker Europa opp. Det gamle systemet vakler og ramler sammen. Alle steds har folka med kraftige hender grepet de rettene som makthaverne hadde forholdt dem. Tyskland kan ikke lengre se på hvordan det blir trakka under fot. Det tyske folket har rett til å kreve: velstand, opplysning og fridom for alle samfunnsklasser, utan skilnad på rang og stand.<ref name=":1">{{ Kilde bok | forfatter = Koht, Halvdan | utgivelsesår = 1948 | tittel = Revolusjonsåret 1848 | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301027 | side = 122 }}</ref>|Oversettelse ved Halfdan Koht}}

Struve og Hecker holdt i 27. februar 1848 et stort folkemøte i [[Mannheim]]. Fra dette møtet utgikk de såkalte «marskravene» om pressefrihet, rettssikkerhet og kravet om et tysk parlament.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/karte/1846|tittel=Mannheimer Volksversammlung|besøksdato=2021-10-24|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref> Begge deltok også fra 31. mars til 3. april 1848 i forberedende møter til Frankfurtparlamentet. Møtene blir på tysk kalt ''[[Forparlamentet]]'' (''førparlamentet''). Her kjempet Struve og Hecker mot de mindre progressive kreftene, representert ved den liberale politikeren [[Heinrich von Gagern]]. Struve ønsket progressive skatter på inntekt og formue istedenfor indirekte skatter, folkevalgte forsamlinger utenfor embetsverket og en føderalstat etter mønster av den amerikanske. Gagern stilte seg avvisende til disse demokratiske kravene, og vant denne kampen. Hverken Struve eller Hecker kom med i Frankfurtparlamentet.<ref name=":1" />

Da kampen med demokratiske midler ikke førte frem, bestemte Struve og Hecker seg for å gjennomføre flere utenomparlamentariske aksjoner. I april 1848 foregikk flere kamper i Baden, mellom republikanerne under ledelse av Hecker og regjeringsstyrkene. Skjærtorsdag 20 april 1848, sto det et slag ved byen [[Kandern]] der general Friedrich von Gegern, parlamentspresidentens bror, falt. Siden kom det også til et slag ved [[Freiburg im Breisgau|Freiburg]], men i løpet av april var republikanerne slått ned.<ref name=":1" />

Den 21. september 1848 kunngjorde Struve Den tyske republikk fra et vindu i det gamle rådhuset i [[Lörrach]]. Også oppstanden i Lörrach mislyktes. Den er imidlertid siden vurdert som en viktig milepæl i demokratiseringsprosessen sørvest i Tyskland. Lörrachs beliggenhet i grenseområdet for Tyskland, Frankrike og Sveits viste også den internasjonale dimensjon i demokratibevegelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/karte/2154|tittel=Altes Rathaus Lörrach|besøksdato=2021-10-24|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref> I 1849 ble Struve dømt for høyforræderi. Han kom seg imidlertid fri og dro deretter i [[eksil]].<ref name=":0" />

Ekteparet Struve emigrerte i 1851 til USA, der de prøvde å innføre de revolusjonære ideer under [[den amerikanske borgerkrigen]]. Struve forsøkte seg som litterat og historiker. Etter hustruens død i 1862 reiste han tilbake til Tyskland, der han giftet seg på nytt, og engasjerte seg i den tidlige fase av arbeiderbevegelsen.<ref name=":0" />