Redigerer Gustav Storm (avsnitt)

== Liv og virke ==
Storm tok [[filologi]]sk embedseksamen i 1868, og debuterte straks deretter som historisk kritiker og [[polemiker]] med [[avhandling]]en ''Om den gamle norrøne literatur'' (1869), som ble fortsatt med den banebrytende tekstkritiske arbeidet ''Snorre Sturlassons historieskrivning'' (1873). I 1874 tok han [[doktorgrad]]en. Han ble universitetsstipendiat i 1875 og i 1877 professor i historie ved [[Universitetet i Oslo|Kristiania universitet]]. Der kom han til å utøve stor innflytelse ikke bare som lærer, men også på universitetets administrative forhold og dets vitenskapelige virksomhet som generalsekretær i Videnskabsselskabet i Christiania, nå [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], i årene 1884–1903.<ref>Dahl, Ottar: «Gustav Storm» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 25. mars 2024 fra [https://nbl.snl.no/Gustav_Storm]</ref> På sitt hovedområde, Norges historie i [[middelalder]]en, utførte Storm et veldig nyskapningsarbeide, som tok form av en stor mengde avhandlinger i historiske, filologiske og [[geografi]]ske fagtidsskrifter. Han oversatte de gamle kongesagaene til norsk for den store folkeutgaven som utkom i 1899.

Storms avhandling fra 1894 om det norske [[riksvåpen]]et, er fortsatt den mest grunnleggende og vitenskapelige behandling av dette våpenets oppkomst og tidlige utvikling i middelalderen.<ref>[https://archive.org/details/norgesgamlevaabe00stor/page/n3/mode/2up Gustav Storm: ''Norges gamle vaaben, farver og flag,] [[Internet Archive]]</ref> Blant annet drøftet han [[Snorre]]s skildring av kong [[Magnus Berrføtt]]s bruk av løven, og konkluderte med at skildringen er uhistorisk, og bare beskriver [[kongevåpen]]et på den tid Snorre skrev [[kongesaga]]en.

Gustav Storm engasjerte seg i den nordiske erobringen av [[Normandie]] rundt år 900. Den danske historikeren Johannes Steenstrup (1844-1935)<ref>Tiemroth, Jens Henrik: «Johannes Steenstrup» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 25. mars 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Johannes_Steenstrup]</ref> tok i bruk normanniske krøniker - særlig den [[Dudo av Saint-Quentin]] rundt 1020, for å motbevise sagatradisjonene. Storm påpekte at verken norsk-islandske sagaer, [[Saxo]] fra Danmark eller normanniske skribenter som Dudo kan anses som spesielt troverdige kilder til 800-tallets hendelser, men heller bærer preg av [[sagn]]kretser rundt skikkelser som [[Gange-Rolv]] og [[Ragnar Lodbrok]].<ref>[[Ottar Dahl]]: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'', Universitetsforlaget, ISBN 82-00-01593-9 (s. 209-10)</ref> I sin siste avhandling tok Storm for seg [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] herkomst og mente at Sverre faktisk var kongesønn. Til støtte for sin oppfatning brukte Storm engelske skrifter fra 1100-tallet, spesielt Benedict av [[Peterborough]], som i ''Gesta Henrici secundi''<ref>[https://archive.org/details/chroniclereigns00stubgoog ''The chronicle of the reigns of Henry II and Richard I,] [[Internet Archive]]</ref> («Henrik 2.s gjerninger») fra ca 1180 omtaler tronstridene i Norge uten å dra Sverres kongelige byrd i tvil, selv om Benedict som geistlig var en av Sverres hovedmotstandere.<ref>Ottar Dahl: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'' (s. 226)</ref>