Redigerer Gustav Noske (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gustav Noskes foreldre var Karl Noske, en vever født i [[Ciechanowiec]], og Emma født Herwig.<ref>{{NDB|19|347|348|Noske, Gustav|Wolfram Wette|118588761}}</ref>

Fra 1874 til 1882 besøkte Gustav Noske folke- og borgerskolen. I 1882 begynte han i lære hos en kurvmaker. Som lærling virket han så i [[Halle (Saale)|Halle an der Saale]], i [[Frankfurt am Main]], i [[Amsterdam]] og i [[Legnica|Liegnitz]].

Den moderate og sentrumsorienterte sosialdemokraten Noske ble medlem av SPD i 1884.

I 1891 giftet han seg med Martha, født Thiel. Med henne fikk han tre barn.

I 1893 ble han redaktør av ''[[Brandenburger Zeitung]]'', i 1897 gikk han over til [[Königsberger Volkszeitung|''Königsberger Volkstribüne'']].

=== Fagforeningsinnsats ===
De usosiale forhold (11–13-timers arbeidsdag, ingen forsørgerinnretninger, urettferdig betaling), som ble forverret ved senkningen av akkordsatsene og av ''[[Sozialistengesetz]]'', gav den unge Noske impulsen til å begynne med journalistisk virke. Han fremfor alt ble han som 17-åring grunnlegger av en kurvmakerforening, som senere ble forent med trearbeidernes forbund.

I 1890 tilhørte Noske en tremannsdelegasjon som den 1. mai krevde en, eller en halv, dags ubetalt arbeidsfri. Alle tre arbeidere ble oppsagt. Dette utløste stor uro i fabrikken, og oppsigelsene ble reversert.

=== Politisk karriere ===
Han satt i [[Riksdagen]] fra 1906 til 1918, innvalgt fra valgkrets 16 i [[Sachsen|Kongeriket Sachsen]]. Han var medlem av [[Weimarrepublikken|Weimar-nasjonalforsamlingen]] fra 1919 til 1920.

Gustav Noske er kjent for sin sentrale rolle under [[novemberrevolusjonen]] og de sosiale og politiske konfliktene i Tyskland mellom 1918 og 1920. Han var forsvarsminister fra 1919 til 1920, og slo brutalt ned [[spartakistopprøret]] i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære [[Frikorps|Frikorpset]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Die deutsche Revolution 1918/19|etternavn=Haffner|fornavn=Sebastian|utgiver=|år=2002|isbn=3-463-40423-0|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Få dager senere, 15. januar 1919, bortførte og drepte medlemmer av Frikorpset [[Karl Liebknecht]] og [[Rosa Luxemburg]], under ledelse av [[Waldemar Pabst]]. I forkant hadde Noske gitt personlig ordre om å overvåke Liebknechts telefonlinje og rapportere alle hans bevegelser direkte til Pabst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Die deutsche Revolution 1918/19|etternavn=Haffner|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=3-463-40423-0|utgivelsessted=|sider=176|kapittel=}}</ref>

Fra 1920 til 1933 var Noske overpresident (guvernør) i den prøyssiske provinsen Hannover. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen måtte han gå av. I forbindelse med [[20. juli-attentatet]] ble han arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Fürstenberg/Havel og senere innsatt i [[fengselet Lehrter Straße]] i [[Moabit|Berlin-Moabit]].