Redigerer Gustaf Mannerheim (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Coronation 1896, walking under cover.jpg|thumb|left|Keiser [[Nikolaj II|Nikolaj II:s]] kroning i Moskva i 1896. Framfor keiseren går kavalerigardens offiser Gustaf Mannerheim (til høyre for keiseren).]] 
[[Fil:Mannerheim In Victory Parade 1918.png|thumb|Mannerheim i seiersparade i [[Helsingfors]] etter borgerkrigen.]]
[[Fil:Hitler Mannerheim.jpg|thumb|Den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]] besøker Mannerheim på hans 75-årsdag [[4. juni]] [[1942]].]]
Mannerheim ble født i Storfyrstedømmet Finland, inn i en kjent finlandssvensk adelsfamilie som hadde emigrert til Finland fra Sverige. Hans forfedre kom opprinnelig fra Tyskland, hvoretter de emigrerte til Sverige på 1600-tallet. Mannerheim hadde svensk som morsmål og snakket dårlig finsk, han behersket russisk bedre enn finsk og hans opprinnelige kunnskaper i finsk falmet ved mange år i russiske tjeneste. Svensk var den finske overklassens felles språk på den tiden. Mannerheim behersket fransk og engelsk, samt noe tysk. I senere år frisket han opp igjen finskferdighetene.<ref name="Hagtvet" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Mannerheim, Marshal of Finland|etternavn=Meinander|fornavn=Henrik|utgiver=C. Hurst publishers|år=2023|isbn=9781787389373|sider=13-14}}</ref> Han var oldebarn av [[Carl Erik Mannerheim]]; og innledet sin militære karriere i den [[det russiske keiserdømmet|keiserlige russiske hæren]].

Mannerheims far, grev Carl Robert ([[1835]]–[[1914]]) skrev skuespill og var politisk sett frisinnet og radikal for sin tid. Som forretningmann var han imidlertid ikke så vellykket. Mannerheims mor, Hedvig Charlotta Helena (Hélène) von Julin ([[1842]]–[[1881]]) var datter av den rike industrieieren Johan Jacob von Julin, som eide [[Fiskars]] [[jernverk]] og landsby.

Gustaf Mannerheim ble født hjemme på herregården [[Villnäs slott]]. Som tredje barn arvet han tittelen [[baron]] ([[finsk]]: ''Vapaaherra'', [[svensk]]: ''Friherre''), da kun den førstefødte fikk [[greve]]tittelen. Til tross for at faren tidligere hadde tjent en del penger, ble den økonomiske situasjonen vanskeligere mot slutten av [[1870-årene]]. Faren kan ha hatt psykiske problemer da han i ettertid virker noe overoptimistisk i sine økonomiske disposisjoner. Hans [[spilleavhengighet]] svekket familieøkonomien ytterligere. Han gikk konkurs i [[1880]], og familiegodset [[Villnäs slott]] ble solgt, sammen med landeiendommer og kunstskatter, for å dekke den gjelden han hadde opparbeidet. Faren reiste imidlertid fra familien til Paris sammen med en elskerinne og endte opp som [[bohem]] der.<ref>Meri, Veijo: ''Suomen marsalkka C. G. Mannerheim'' (1990) sidene 107-108.</ref>

Mannerheims mor, sterkt preget av ektemannens flukt, flyttet til sin tantes gods i [[Pojo|Sällvik]] med sine syv barn, men døde allerede året etter av [[hjerteinfarkt]], bare 39 år gammel. Skammen, depresjonen og den sosiale isolasjonen som følge av de påkjenninger hun ble utsatt for, skal ha vært medvirkende til hennes tidlige død.<ref>Meri, Veijo: ''Suomen marsalkka C. G. Mannerheim'' (1990) s. 108.</ref> Hennes død førte til at barna måtte vokse opp under andres vergetilsyn, og Carl Gustavs onkel på morssiden, Albert von Julin, ble hans [[verge]].

Alle familieproblemene førte til at den unge Gustav ikke innordnet seg skoledisiplinen. Onkelen bestemte, da Mannerheim var 15 år, at han skulle sendes til det finske kadettkorpset i [[Fredrikshamn]] (Hamina) i [[1882]]. Mannerheim fant seg imidlertid heller ikke til rette her, byen var liten med trange sosiale miljøer, han var fattig og fant det ydmykende å måtte spørre onkelen om penger for den minste utgift. Til slutt ble han utvist etter å ha vært på ulovlig permisjon.

Han dro da til onkelens svoger, Edvard Bergenheim, som bodde i [[Kharkov]] i [[Ukraina]]. Her tok Mannerheim undervisning i [[russisk]]. Deretter tok han studenteksamen i [[Helsingfors]] i juni [[1887]], og var da kvalifisert til å begynne på universitetet. Han hadde gjennom dette opparbeidet seg andre og bedre papirer enn den avbrutte skolegangen ved kadettkorpset. Mannerheim tok kontakt med sin gudmor, baronesse Alfhild Scalon de Coligny, som hadde gode forbindelser til det russiske [[hoff]]et. Mannerheim ønsket å komme inn i den keiserlige [[kavaleri]][[garde]]n, men dette var for kostbart. Han studerte russisk hele sommeren 1887, og fikk senere på sommeren melding om at han kunne møte til opptaksprøve ved Nicolas kavaleriskole, som han bestod. Målet var å bli tatt opp i tsarens elitestyrke ''chevaleriegarden''.<ref name="Hagtvet" /> Han begynte ved kavaleriskolen 16. september og ble uteksaminert i 1889, som nest beste elev, og ble da forfremmet til [[Kornett (grad)|kornett]]. Han ble deretter sendt til grenseområdene mot [[Tyskland]], til byen [[Kalisz]] i dagens [[Polen]].