Redigerer Gunnar Knudsens andre regjering (avsnitt)

== Første verdenskrig ==
Gjennom hele året måtte regjeringen ta hensyn til det stadig voksende spenningsnivået i Europa. Under trontaledebatten i februar 1914, ble Knudsen oppfordret til å øke forsvarsbudsjettet. Til dette svarte Knudsen ''"Den politiske himmel er verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år".'' Da [[første verdenskrig]] startet i [[Julikrisen|juli]], ble Knudsen sterkt kritisert for denne uttalelsen. Opposisjonspolitikere og menn som [[Fridtjof Nansen]] at Knudsen fremsto som ansvarsløs, og at han ikke forstod alvoret med krig i Europa. Den 1. august gjorde den norske regjeringen det klart at [[Norge]] ikke ønsket noen form for deltakelse i konflikten, og ville holde seg nøytrale. Personlig sympatiserte Knudsen med [[Storbritannia]], men valgte å følge utenriksminister [[Nils Claus Ihlen|Nils Ihlens]] nøytralitetslinje. Ettersom Knudsen ikke hadde tro på at krigen kom til å bli langvarig, la han opp politikken deretter. 

Krigen førte til at utenlandshandelen ble kraftig svekket, noe som førte til en omfattende mangel på forbruksvarer og korn. Ettersom mangelen på varer ble kombinert med høy [[etterspørsel]] førte til kraftige prisstigninger. Dette førte til en "[[dyrtid]]".<ref>{{Kilde www|url=https://www.mennesket.net/nyere-historie/forste-verdenskrig-2/norge-under-forste-verdenskrig/|tittel=Norge under første verdenskrig|besøksdato=2025-04-10|språk=nb-NO|verk=mennesket.net}}</ref> Ettersom lønningene ikke greide å holde tritt med [[Inflasjon|prisveksten]], førte det til at befolkningen fikk en kraftig redusert [[kjøpekraft]]. Dette ble kombinert med at [[Norges Bank]] suspenderte gullinnløsningen, ettersom folk ville ha pengene sine ut av banken. På grunn av dette, mangelen på [[Råvare|råvarer]] og frykten for at ville svikte, valgte mange bedrifter å ty til [[Permittering|permitteringer]]. På det verste stod hver fjerde fagorganisert uten arbeid.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Noreg under første verdskrigen|url=https://snl.no/Noreg_under_f%C3%B8rste_verdskrigen#-%C3%98konomisk_press_p%C3%A5_den_norske_n%C3%B8ytraliteten|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-17|besøksdato=2025-04-10|språk=no|fornavn=Berge|etternavn=Furre}}</ref>
[[Fil:Portrett av Gunnar Knudsen (1848-1928) (9369759902) (cropped).jpg|miniatyr|[[Gunnar Knudsen]]]]
Den økonomiske ustabiliteten førte til innslag av spekulasjonsøkonomi, der de som hadde penger valgte å investere i etterspurte varer. Den største prisveksten så man innen [[Skipsfart|skipsfarten]]. I 1914 kostet det kr 4,60 å frakte ett tonn varer over Nordsjøen, mens i 1917 kostet det kr 260. Dette førte til at skipsaksjene mangedoblet seg gjennom krigen. For vanlige folk, derimot, ble kårene etter hvert svært vanskelige. Dette førte til en stor økning i varer kjøpt på [[Svartebørs|svartemarkedet]]. 

For å unngå at økonomien skulle kollapse, måtte regjeringen iverksette sterke reguleringstiltak. Dette inkluderte maksimalpriser, [[rasjonering]], prisregulering, valutakontroll, og tvangsdyrking av korn. Regjeringen fikk kraftig kritikk for at de var for nølende med å iverksette disse reguleringene. I 1917 var matsituasjonen så dårlig at Norge begynte å kjøpe tilbake noe av den fisken de hadde solgt til Storbritannia.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norge under første verdenskrig|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_f%C3%B8rste_verdenskrig|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2024-08-27|besøksdato=2025-04-10|språk=nb}}</ref> Regjeringen så seg også nødt til å opprette monopol på korn i 1915, og på sukkerimport. Fra 1918 fikk alle familier i Norge tildelt et [[rasjoneringskort]]. I tillegg kom det forbud mot bruk av poteter og korn til [[Brennevin|brennevinsbrenning]], samt forbud mot import av brennevin, [[sterkvin]]<nowiki/>m og [[øl]]. Disse forbudene var blant forgjengerne til [[brennevinsforbudet]], som skulle bli det største politiske stridstemaet på [[1920-årene|1920-tallet]].

Regjeringen syntes det var særdeles viktig å opprettholde nøytraliteten, også i media. Norsk media var som regel britiskvennlig, og skrev negativt om [[Det tyske keiserrike|Tyskland]]. Regjeringen var så misfornøyd med dette at justisminister [[Andreas Urbye]] la frem et forslag om straff for aviser som skrev fornærmende om de krigførende partene. Dette ble av befolkningen sett på som et angrep mot [[Ytringsfrihet|ytringsfriheten]]. Det vakte så stor offentlig motstand at framlegget ble forkastet og Urbye måtte gå av.

På grunn av den dårlige økonomiske situasjonen under krigen, fikk [[arbeiderbevegelsen]] en kraftig oppblomstring. Arbeiderne demonstrerte med flere anledninger for lønninger som de kunne leve av, og følte at de ble utnyttet av de som hadde bedre kår. Dette førte til et stadig voksende klasseskille. I 1916 førte arbeidskampen til en storlockout, som nesten resulterte i en [[Streik|generalstreik]]. Utover krigen begynte arbeiderbevegelsen å bli stadig mer radikal, og tok spesielt inspirasjon fra [[Den russiske revolusjon|den russiske revolusjonen]]. Knudsen skal imidlertid berømmes for hvordan han jobbet for å få arbeiderne med i samfunnsstyringen. Sammen med flere sosiale reformer mener flere historikere at dette arbeidet var avgjørende for at Norge unngikk en [[revolusjon]]. 

Krigen viste seg også å bli svært dyr for staten. Dette var grunnet oppkjøp og bevilginger staten gjorde i flere sektorer, samt kjøp av matvarer og opprettholdet av [[Nøytralitetsvern|nøytralitetsvernet]]. I løpet av krigen ble [[Statsgjeld|statsgjelden]] tredoblet, og nådde en milliard kroner. Dette førte til at det ble innført høyere skattesatser, progressive satser og ulike forbrukerskatter.<ref name=":1" />

I ettertid har Knudsen og hans regjering blitt kraftig kritisert for deres passive og trege respons til den økonomiske krisen som utspilte seg på deres vakt. Etter krigen tok slutt fikk økonomien en kort oppblomstring før den fikk et tilbakeslag høsten 1920, men da var Knudsen ikke statsminister lenger. Knudsens regjerings håndtering av krisen førte til flere år med svingende priser og en kjør økonomi. Til og med det parlamentariske systemet ble satt under press, ettersom [[venstresiden]] presset på for et [[Kommunisme|kommunistisk]] [[diktatur]], mens deler av [[høyresiden]] ønsket en autoritær regjering. Grunnet oppblomstringen av arbeiderbevegelsen under krigen, førte dette på lang sikt til [[Arbeiderpartiet]] og [[Velferdsstat|velferdsstatens]] fremvekst.