Redigerer Gunnar Høst (avsnitt)

== Biografi ==
Han var sønn av [[Sigurd Høst]] (1866–1939) og Isabella Vibe (1870–1937). Moren var barnebarn av greskfilologen [[Ludvig Vibe]] (1803–1881) som også hadde vært språklektor ved hovedstadens universitet hundre år tidligere.  Faren Sigurd var fra Flora, men var også franskfilolog som i likhet med Gunnar skrev lærebøker, foruten å være agent og venn med kunstnerne [[Nikolai Astrup]] og [[Edvard Munch]].<ref>[https://snl.no/Sigurd_H%C3%B8st Sigurd Høst] i Store norske leksikon.</ref> Gunnar var halvbror til kunsthistorikeren [[Inger Alver Gløersen]] (1892–1982).

Han var født i Kristiania, men flyttet til Bergen i 1907 og tilbake til Kristiania i 1915 da faren ble [[overlærer]] ved [[Kristiania katedralskole]].<ref name="nbl">{{Cite encyclopedia|year=|title=Gunnar Høst|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Henry|last=Notaker|authorlink=Henry Notaker|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/.nbl_biografi/Gunnar_H%C3%B8st/utdypning|language=norsk|accessdate=25. april 2010}}</ref> Etter [[examen artium]] 1918 og [[cand.philol.]]grad i 1925 giftet han seg i 1931 med [[Else Høst|Else Marie Røysland]] (1908–1996).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Studentene fra 1918 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokkomitéen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110308068 | side = 188–189}}</ref>  

Han var lektor ved [[Trondheim katedralskole]] fra 1925 til 1927. Våren 1927 var han leder for [[Studentersamfundet i Trondhjem]].<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Formenn_i_Studentersamfundet_i_Trondhjem Studentersamfundet i Trondhjem]; Strinda Historielag.</ref>  Så var han lektor i norsk ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]], der faren hadde vært lektor i fransk fem år tidligere. Fra 1930 hadde han jobb ved [[Universitetet i Oslo]] der faren hadde hatt fransk lektorat frem til sin avgang i 1925. Sammen med sin læremester [[Peter Rokseth]] (1891–1945) og [[Charles Gobinot]]  (1891–1954), dannet Gunnar  «franskgruppen».  
{{Sitat2| I franskseksjonens storhetstid, det vil si like før siste verdenskrig, hadde lærerstaben fått navnet Den fransk-norske treenighet. Og treenigheten bestod av Charles Gobinot, som var Den hellige ånd, Peter Rokseth var Faderen, og Le petit Jésus, det var Gunnar Høst|[[Asbjørn Aarnes]] i [[Klassekampen]], 2008.<ref name="aarnes">[[Asbjørn Aarnes]], ''Fransk–en livskilde'' i Klassekampen den 4. september 2008.</ref>|}}
I 1945 ble det klart at Høst måtte ta over etter avdøde Rokseth, idet den påtenkte arvtaker [[Carl Vilhelm Holst]] (1905–1947) måtte tre tilbake.<ref name="aarnes" /><ref>[https://snl.no/Carl_Vilhelm_Holst Carl Vilhelm Holst] i Store norske leksikon.</ref> Høst gikk da over fra det å være språkpedagog til å fokusere på litteraturforskning.

Gunnar Høst ble [[dr.philos.]] i 1945 på avhandlingen ''L'œuvre de Jean Giraudoux'', om den franske forfatter og diplomat [[Jean Giraudoux]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høst, Gunnar | utgivelsesår = 1942 | tittel = L'oeuvre de Jean Giraudoux | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017090707039 | side = }}</ref> Kona tok også doktorgrad med avhandling om [[Hedda Gabler]] i 1959. De skrev lærebøker sammen, mest om fransk, slik også faren Sigurd hadde skrevet rundt århundreskiftet.  Han var i 1964 i bildet som etterfølger i professoratet (europeisk litteraturhistorie) etter [[Kåre Foss]] (1895–1967), men det gikk til [[Asbjørn Aarnes]] (1923–2013).<ref>[[Asbjørn Aarnes]], ''Hans Vogt — lov og lydnad II. Tri gonger ved vegkrysset'' i Dag og Tid den 10. april 2010.</ref> Gunnar ble dosent i fransk litteraturhistorie i 1965 og satt i stillingen til 1968.