Redigerer Gunnar Garbo (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Gunnar Garbo taler i forkant av Stortingsvalget 1969.jpg|thumb|left|Garbo holder en valgkamptale på [[Sletten senter]] i Bergen i forkant av [[stortingsvalget 1969]]. {{Byline|[[Trondheim byarkiv]]}}]]
Hans far, [[lektor]] [[Ingvald Garbo]], advarte i [[1933]] mot utviklingen i Tyskland og deltok under [[den tyske okkupasjonen|okkupasjonen]] i motstandsarbeidet ved å lage [[illegal avis|ulovlige aviser]] som han distribuerte blant tyske [[soldat]]er. Ingvald Garbo ble arrestert og fikk [[dødsstraff]] for å ha «lyttet på [[BBC|engelsk radio]] og formidlet nyheter til tyske soldater». [[Forsvarer]]en Skau ba [[ordfører]]en i Bergen, Asbjørn Stensaker, om å dra til [[Oslo]] med en søknad om [[benådning]]. Tilfeldig traff Stensaker på [[skipsreder]] Thorvald Halvorsen<ref>{{Kilde www |url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-10-16 |arkiv-dato=2021-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210126092933/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag |url-status=yes }}</ref> på Grand. Skipsreder Halvorsen hjalp ham å fremme saken for [[admiral]] Boehm<ref>https://nbl.snl.no/Hermann_Boehm</ref> som lovet å gjøre det han kunne, men forgjeves. Ingvald Garbo ble henrettet [[22. november]] [[1941]] i [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]]<ref>''[[Reichskommissar]]'' Heinrich Christen: ''Okkupantens dagbok'' (s. 220), forlaget Spartacus, Oslo 2019, ISBN 978-82-430-0506-8</ref> som en av de første. 

Den 17 år gamle Gunnar Garbo videreførte arbeidet, men måtte i [[1944]] flykte til [[Sverige]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Den radikale liberalaren|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=Grepstad|fornavn=Ottar|dato=1. juli 2016|side=21|sitat=}}</ref>

Garbo var journalist i ''[[Bergens Tidende]]'' fra 1945 til 1954, deretter redaktør for ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' fram til 1957. Etter en kort ny periode i ''Bergens Tidende'' ble han valgt inn på Stortinget. Han var medlem av bystyret i Bergen 1948–54 og i [[Trondheim]] 1956–57. Han hadde senere ulike verv innenfor [[De forente nasjoner|FN]]-systemet. Han var underdirektør i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] 1975-87 og deretter Norges [[ambassadør]] til [[Tanzania]] fram til [[1992]].

Garbo utga blant annet ''Makt og bistand'' ([[Spartacus Forlag]] 1993), ''Kampen om FN'' (PAF/[[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]] 1995) og ''Nu går jeg fra dere. En fars liv og død – fra krigens dager i Bergen'' ([[Eide Forlag]] 2000).

Garbo var i mange år medlem av [[Regjeringens nedrustningsutvalg]]. Han markerte seg i de senere år som en sterk forsvarer av FN,<ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=FN på sidelinja | newspaper=[[Dagbladet]] | date=2007-10-07 | volume=139 | issue=274 | page=37}}</ref> kritisk til Venstre og hevdet at «[partiet] har gått altfor langt til høyre»;<ref>{{Citation | last=Fyllingsnes | first=Ottar | title=Gunnar Garbo. Vonbroten over Venstre | newspaper=[[Dag og Tid]] | date=1997-09-25 | url=http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/39/garbo.html}}</ref> til «økonomisk liberalisme»<ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Et viktig liberalt veivalg | newspaper=[[Aftenposten]] | date=2007-05-15 | url=http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1787822.ece}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Marked tar frihet fra folk | newspaper=[[Aftenposten]] | date=2007-05-30 | url=http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1811216.ece}}</ref> og som motstander av [[NATO]]s ''[[Out of Area]]''-strategi.<ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Skal NATO fortrenge FN? | newspaper=[[Dagbladet]] | date=1999-07-20}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Natos nye strategiske konsept bryter ikke bare med FN-pakten, men også med Natos egen Atlanterhavspakt | newspaper=[[Ny Tid]] | date=2000-03-04}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Intet lært av Kosovo? del 1 | newspaper=[[Bergens Tidende]] | date=2000-03-29}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Intet lært av Kosovo? del 2 | newspaper=[[Bergens Tidende]] | date=2000-03-30}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Regjeringen, Stortinget og krigen om Kosovo | newspaper=[[Aftenposten]]  | date=2001-03-25}}</ref> Han var opprinnelig tilhenger av EU ([[Det europeiske fellesskap|EF]]), men skiftet senere standpunkt ble markert nei-mann.<ref name=":0" />

Foran [[stortingsvalget 2009]] uttalte Garbo at han ville stemme rødgrønt.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/09/10/kultur/politikk/valg09/innenriks/arbeiderpartiet/8042661/ «'High five' for Helga», ''Dagbladet'' 10. september 2009]</ref>

Garbo var gift med [[professor]] [[Birgit Brock-Utne]].