Redigerer Gullalderen (avsnitt)

==Den klassiske gullalderen==
Konseptet finner vi første gang hos [[Hesiod]] fra rundt 700 f.Kr., der han deler inn verden i de fire aldere pluss en [[heroisk alder]] mellom bronsealderen og jernalderen. Firdelingen av tiden slik den er best kjent i dag, stammer fra [[Ovid]].<ref>Hesiod: ''Arbeid og dager'', ''Theogonien'', Engelsk utgave ved Stanley Lombardo, innledning ved Robert Lamberton, Hackett Publishing Company, Indianapolis/Cambridge, 1993, s. 2-7.</ref>

I Hesiods verk ''[[Arbeid og dager]]'' beskrives gullalderen som en tid med fred og [[harmoni]]. Tidsguden [[Kronos]] hersket i verden. Det «gyldne folket» ble formet fra jord av [[Promethevs]] og levde blant gudene og kunne fritt omgås dem. Menneskene trengte ikke arbeide eller dyrke jorden for å brødfø seg selv, og levde av det som vokste på bakken og i trærne. De ble svært gamle, og beholdt sitt ungdommelige ytre til sin siste dag, og døde fredelig i søvne uten smerter.

[[Platon]] forklarte at Hesiods uttrykk «gyllen» i denne sammenheng ikke måtte forstås som laget av eller dekket av [[gull]], men som en [[metafor]] for deres godhet og [[visdom]]. Platon anså det gyldne folket for [[demon]]er, siden δαίμονες (daimones) er avledet av δαήμονες (daēmones - kunnskapsrik, vis). Siden deres sjeler i henhold til Hesiod ble igjen på jorden, ble de ble ansett for å være [[lykkebringende]], kunne hindre sykdom og som de dødeliges voktere.

Ifølge [[Plutark]] endte Gullalderen med skogguden [[Pan (mytologi)|Pans]] død. I senere tidlige [[kristne]] tradisjoner skal Pans død, og derved slutten på Gullalderen, falle sammen med [[Jesus|Jesu]] fødsel eller korsfestelse.<ref>[[John Milton|Milton, John]] (1629): ''On the Morning of Christ's Nativity'', XIX, XX</ref>